Hvilken informasjon Schibsted og Amedia har om meg vet jeg imidlertid ingenting om. Jeg venter fortsatt på utskriften jeg bestilte fra Schibsted, og Amedia vil ikke la meg få vite hvordan de har profilert meg. Kanskje Trettebergstuen skal feie for egen personverndør først?

Kommentar:

Løskrutt fra medieministeren

«Det er forståelig at den nye Kultur- og likestillingsministeren ønsker å innynde seg hos landets redaktører, men det er nok ingen som skjelver i buksene i Silicon Valley etter hennes innlegg «Facebook kan ikke gjemme seg lenger».»

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Utgangspunktet er for så vidt greit: De sosiale mediene har utfordringer de må løse når det gjelder spredning av uakseptabelt innhold, og reguleringer må skje internasjonalt. Derfra går det dessverre i ball for Trettebergstuen. Hun går i den samme fellen som Meditilsynets Mari Velsand og flere med dem. Hun blir mer opptatt av å være sinna på Facebook, enn å adressere de reelle problemene.

Hvilke puppebilder er akseptable?

Det starter med den selvmotsigende påstanden at de sosiale mediene ikke fjerner nok innhold, men de fjerner samtidig for mye. Volumet av innhold som deles i sosiale medier er så enormt at det er vanskelig å fatte. Det lastes opp 500 timer med video på YouTube hvert minutt. I løpet av det samme minuttet deler vi 293 000 poster, 136 000 bilder og 510 000 kommentarer på Facebook. Hvert minutt fjerner Facebook 13 000 falske kontoer og over 7 000 poster som bryter retningslinjene.

Hvem skal bestemme hva som er nyhetsverdig innhold og hvilke puppebilder som er akseptable? Skal vi forvente at en moderator som ble født etter årtusenskiftet vet at en naken jente som løper på en grusvei egentlig er et ikonisk bilde fra Vietnamkrigen, eller at akkurat dét ene nakne brystet representerer en viktig helsepolitisk debatt.

Det er ingen tvil om at plattformene fortsatt har mye å gå på når det gjelder moderering av innhold, men Trettebergstuens forsøk på å finne en enkel løsning på et veldig komplekst problem faller på sin egen urimelighet. Hun foreslår at redaktørstyrte medier fritt skal kunne bryte plattformenes regler, fordi alle som kaller seg redaktør gjør en bedre vurdering enn plattformene selv. Her skal altså HRS, Resett og Steigan få fritt spillerom hvis Trettebergstuen får bestemme.

Norske medier har ikke tilbud

Hvis vi tar av oss skylappene og ser utenfor landets grenser, så er det mange eksempler både i Europa og, ikke minst, i USA på at det er de redaktørstyrte mediene som står for en stor andel av det uønskede innholdet. Nylig ble det også avslørt at presidenten i Kenya brukte sosiale medier til å renvaske seg selv fra avsløringene i Pandora Papers om en skjult utenlandsformue.

Jeg vil også minne Trettebergstuen på at Mark Zuckerberg allerede har forsøkt hennes enkle løsning på et komplekst problem, da han insisterte på at politikere skulle unntas reglene på plattformen i fjor høst. Det ble en spektakulær fiasko som bidro til angrepet på kongressbygningen 6. januar.

Jeg er veldig positiv til skatteinitiativet fra OECD. Det kan bidra til en mer rettferdig fordeling av skatteinntektene fra selskaper som opererer på tvers av landegrensene. Men det vil ikke hjelpe den norske mediebransjen. En 15 prosent skatt vil ikke ha noe å si for norske annonsører når de velger kanal. Grunnen til at annonsørene velger Google og Facebook er at norske medier ikke har et tilbud til dem. Jeg vil oppfordre Trettebergstuen til å ta en prat med noen annonsører, og spørre dem hvor mye det har å si for deres valg om et klikk på en Google-annonse koster 15 prosent mer eller mindre.

(Nå ser det endelig ut til at Schibsted og Amedia forsøker å komme etter, bare 16 år etter at selvbetjeningsløsningen i Google Ads ble lansert. Gratulerer!)

Må samarbeide

Statsråden nevner også personinformasjon som et problem. «De samler enorme mengder brukerdata, men nekter å dele» påstår hun. Jeg vet nøyaktig hvilken informasjon Facebook samler inn om meg og hvordan annonseprofilen min der ser ut. Jeg kan endre den, til og med. Hvilken informasjon Schibsted og Amedia har om meg vet jeg imidlertid ingenting om. Jeg venter fortsatt på utskriften jeg bestilte fra Schibsted, og Amedia vil ikke la meg få vite hvordan de har profilert meg. Kanskje Trettebergstuen skal feie for egen personverndør først?

Jeg er positiv til en bedre og mer oppdatert regulering av de digitale tjenestene som preger hverdagen vår. For at reguleringene skal fungere, så må politikerne begynne å samarbeide med teknologiselskapene. Da kan reguleringene bli relevante og fremtidsrettet. Slik politikerne jobber i dag prøver de å regulere Internett slik det så ut for 5 år siden. Det er verdiløst. Er det noen som synes cookie-varslene vi bombarderes med er et fremskritt?

For ordens skyld: Ståle Lindblad er kjæreste med stortingsrepresentant Turid Kristensen fra Høyre. Han har tidligere hatt betalte oppdrag for Høyre, FrP og MDG.

Powered by Labrador CMS