Rødts Sofie Marhaug påstår at kommunikasjonsansatte i offentlig sektor har sykt høy lønn. Det får lederen i Kommunikasjonsforeningen, Anne-Lise Mørch von der Fehr til å reagere.
Rødts Sofie Marhaug påstår at kommunikasjonsansatte i offentlig sektor har sykt høy lønn. Det får lederen i Kommunikasjonsforeningen, Anne-Lise Mørch von der Fehr til å reagere.

MENINGER:

Sykt høy lønn? Det er på tide å bringe litt fakta på bordet

«Det er prisverdig at partiet Rødt er opptatt av statens pengebruk, men det er lurt å legge bort fordommene før man gyver løs på en hel yrkesgruppe», skriver leder i Kommunikasjonsforeningen.

Publisert Sist oppdatert

Rødt-politiker Sofie Marhaug er opprørt både i Dagbladet og i KOM24. Hun er provosert over lønnsnivået til kommunikasjonsansatte i offentlig sektor og mener det er et sykdomstegn at Statnett trenger åtte ansatte i kommunikasjonsavdelingen.

Jeg tror det er på tide å bringe litt fakta på bordet.

Kommunikasjonsforeningen utarbeider hvert år en statistikk over lønnsnivået til våre medlemmer. Helt ferske tall som vi publiserer denne uken, viser at:

  • Kommunikasjonsdirektørene blant våre medlemmer i offentlig sektor, har i snitt en brutto lønn på 1.226.792 kroner.

  • Direktør-medlemmer i privat sektor har en snitt bruttolønn på 1.316.922 kroner.

  • Kommunikasjonsrådgiverne blant våre medlemmer i offentlig sektor, har i snitt en brutto lønn på 654.625 kroner.

Ifølge teknisk beregningsutvalg (TBU) var snittlønnen til alle heltidsansatte i Norge i 2022 664.680 kroner (Tabell 2.5). Gjennomsnittslønnen for informasjons- og kommunikasjonsdirektører i privat sektor var ifølge TBU på 1,446.960 kroner (Tabell 2.8).

Kommunikasjonsansatte i offentlig sektor ser med andre ord ikke ut til å ha sykt høy lønn, selv om noen tjener betydelig mer enn snittet.

Partiet Rødt har også vært kritisk til antall ansatte som jobber med kommunikasjon i ulike statlige virksomheter.

I artikkelen i Dagbladet omtales kommunikasjonsavdelingen i Statnett. Den består av åtte ansatte. De utgjør 0,5 prosent av totalt 1,594 ansatte i Statnett.

Det er forståelig at utenforstående ikke alltid vet hva en kommunikasjonsavdeling jobber med og hvorfor de trenger å være så mange.

I 2020 ba vi våre medlemmer oppgi sine syv hovedarbeidsoppgaver. Disse ti oppgavene toppet listen:

  • Sosiale medier

  • Nettside og nettsideutvikling

  • Tekstproduksjon

  • Mediekontakt og mediehåndtering

  • Strategisk kommunikasjonsplanlegging

  • Rådgivning i egen organisasjon

  • Intranett / internt sosialt medium

  • Foto- og videoproduksjon

  • Medieovervåkning

  • Produsere grafisk materiale / forvalte visuell profil

Det er lite her som indikerer at kommunikasjonsrådgivere utgjør «en vegg» mellom fagfolk og omverden. Rådgivning i egen organisasjon handler snarere om det motsatte. Kommunikasjonsrådgivere bruker mye tid på å bistå fagfolk i å oversette fagspråk til vanlig norsk som folk forstår.

Jeg skal ikke nekte for at det finnes kommunikasjonsfolk som vil holde informasjon tilbake og vil skape glansbilder. Jeg tør likevel påstå at for flertallet av de som jobber med kommunikasjon i offentlige virksomheter, er hverdagen en helt annen.

Årsaken til at man hyrer inn ekstern hjelp er som regel at man i perioder har behov for økt bemanning. Eller man trenger en kompetanse staben ikke har, og ikke har mulighet til å tilegne seg på kort tid.

Under pandemien brukte for eksempel Helsedirektoratet Try til å lage kampanjer for å redusere smittespredning. De hadde neppe kapasitet til å lage de kampanjene selv.

Rent overordnet er kommunikasjon et virkemiddel for virksomheter til å oppnå sine mål. I 2021 svarte tre av fire kommunikasjonsarbeidere i en undersøkelse utført av Høyskolen Kristiania at kommunikasjonsarbeidet er sammenkoblet med virksomhetens overordnede strategiske mål. I den samme undersøkelsen går det fram at politisk påvirkning er mindre viktig for offentlige virksomheter. De «driver med utøvelse av politikk fremfor påvirkning av politikk».

Jeg tror vi kan oppsummere med at de strategiske målene for offentlige virksomheter er å yte mangfoldige tjenester til folket. For å lykkes med det arbeidet må de kommunisere profesjonelt.

Akkurat slik er det nok også for partiet Rødt. De tre ansatte i informasjonsavdelinga utgjør 13,6 prosent av staben på 22 ansatte i partiet. De har nok mye å gjøre i et valgår hvor partiet ønsker økt oppslutning om sine politiske mål.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Powered by Labrador CMS