Slik kommuniserer partiene i valginnspurten
Får Jonas Gahr Støre fortsette som statsminister, eller blir det en borgerlig regjering etter valget? Hvordan partiene jobber med kommunikasjon kan være helt avgjørende.
Publisert
Sist oppdatert
– Sosiale medier er det vi bruker minst penger på. Der har vi gjort en stor endring, sier Nils-Petter Mørk til KOM24.
Han er kommunikasjonssjef i Miljøpartiet De Grønne (MDG). Partiet kjemper for å få nok stemmer til å komme seg over sperregrensen på fire prosent, og dette preger også kommunikasjonsarbeidet deres.
– I valgkampen har vi utvidet avdelingen litt. Når er vi syv stykker på kommunikasjon, vanligvis er vi fire eller fem.
Mørk sier at de totalt har satt av 5,8 millioner kroner til kommunikasjon i valgkampen. Omtrent halvparten går til å møte folk fysisk på gata.
– Det viktigste vi gjør er å snakke med folk. Vi må prøve å konkretisere et budskap som er litt komplisert.
For å få til dette, snekret avdelingen sammen en trefigur formet som «4%».
– Omtrent halvparten av pengene går til å møte folk på gata og servere kaffe, flyers og andre ting. Så bruker vi en del på reklame i redaktørstyrte medier, i tillegg til utendørsreklame.
– Hvorfor nedprioriterer dere sosiale medier?
– Sosiale medier har blitt betalt hjernevasking, etter min mening. Har man penger, kan man kjøpe plass hvor som helst, og ingen ettergår om det du formidler er sant. I tillegg har du anonyme kampanjer som pusher på, og i et så dårlig landskap er det vanskelig å få noe grønt til å vokse.
Noe eget
Iris Tveten i Høyre skriver i en e-post til KOM24 at de bruker penger på annonsering, men at hun ikke vil si hvor mye.
– Når det er valgkamp legges det litt i potten, men det aller meste vi lager er organisk innhold. Det er det vi bruker mest tid på og som over tid er det viktigste, skriver Tveten.
Hun skriver at selv om det er hektisk, er det noe helt eget med å drive valgkamp.
– Vi synes det er viktig å være til stede i flere kanaler, derfor har vi valgt å prioritere Facebook, Instagram, TikTok og LinkedIn. Vi må være der folk er. Uansett plattform prøver vi å gjøre politikken litt mer forståelig, interessant og tilgjengelig.
Vært med siden 2009
Venstre har i lang tid valgt å ikke være til stede på TikTok. Kommunikasjonssjef Thomas Tangen skriver følgende:
– Vi prioriterer både bredt for å nå flest mulig velgere, men også spisset mot velgere som er åpen for Venstres budskap. Vi legger hovedvekten på sosiale medier, annonser i redaktørstyrte nyhetsmedier og utendørsreklame.
– Dette gir oss både muligheten til å være synlige i hverdagen til folk, og til å formidle politikken vår på en troverdig og effektiv måte.
Han har ikke oversikt over det totale budsjettet enda.
Avdelingsleder for kampanjeavdelingen i SV, Kristian Fjellanger, skriver at deres valgkampbudsjett er på i overkant av ti millioner kroner.
Dette er noe høyere enn tidligere, fordi de har fått et større gavebeløp fra fagbevegelsen, skriver Fjellanger.
– Vi har et dynamisk og fleksibelt budsjett, så hva vi skal bruke på sosiale medier og redaktørstyrte medier versus arrangementer og tilsvarende, er en løpende vurdering gjennom valgkampen. Det er derfor vanskelig å kunne gi noen eksakte tall på dette.
Fjellanger var med i sin første valgkamp for SV i 2009. Ting har endret seg siden da.
– Det er ikke lengre en stor valgkamp, men mange små valgkamper som føres i ulike kanaler og valgkampen blir mer fragmentert. I 2009 var vi langt fremme i skoa når vi hadde en statsråd med blogg, og som til og med brukte Twitter til spørretime med Bård Vegar Solhjell.
– Det var så nytenkende at det ble nyhetssak om. Det å lese papiravisene på morgenen var det aller viktigste, og fikk man Dagsrevyen satte man ofte agenda. Og sånn er det jo ikke nå.
Gjort endringer
Helge Fossum i FrP skriver følgende at valgkampen er og skal være hektisk. Men for alle i partiet er dette noe de har ventet på, ifølge han.
– Våre løsninger formidler vi i mange ulike kanaler, enten det er sosiale medier, redaktørstyrte medier eller i møter mellom mennesker. Midt i en kampanje er det ikke naturlig å gå ut med en komplett medieplan og budsjetter knyttet til dette, skriver Fossum.
Astrid-Therese Theisen i Kristelig Folkeparti skriver at de bruker mer penger enn de har gjort før.
– Det er mulig blant annet fordi vi har fått inn noen rause donasjoner fra folk som har troa på KrF. Disse gavene gir oss nye muligheter til å snakke om KrF-politikk, skriver Theisen.
De prioriterer tradisjonelt pressearbeid og andre flater som de ikke har jobbet så mye med tidligere.
– Vi forsøker å være der velgerne er, blant annet i podkaster, en storsatsning på sosiale medier, og kampanjer ute i bybildet.
Emma Svarva Giskås i Arbeiderpartiet skriver at det ikke er naturlig for dem å oppgi budsjett og pengebruk i valgkampen.
– Gjennom hele kampanjen har vi sagt at vi skal være der folk er, det gjeler også i innspurten. Vi bruker mye tid på både redaktørstyrte medier, sosiale medier og betalt kampanje, skriver Giskås.
I Rødt bruker de mest krefter på redaktørstyrte medier og sosiale medier, og mest penger på digitale annonser.
– Det nøyaktige beløpet holder vi for oss selv. Det er i millionklassen, for det trengs i kampen for oppmerksomhet, men det er garantert mindre enn flere av de andre partiene.
– Det handler litt om at vi heller bruker pengene på grasrotvalgkampen, og litt om at vi klarer oss såpass bra med organisk innhold i sosiale medier at vi ikke trenger å kjøpe synlighet hos Meta, skriver Iver Johansen Aastebøl, kampanjeansvarlig i Rødt.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
