Ole Christian Apeland mener det er for få spesialister i norsk presse.
Ole Christian Apeland mener det er for få spesialister i norsk presse.

Ole Christian Apeland: – Bra kommunikasjonsfolk får ting på, alltid!

Mener at å selge inn saker til pressen kan sammenlignes med å ha barn: – Du vet hva barna vil ha og så må du servere det.

Publisert

– Det skjer ikke at vi ikke får på ting. Det handler om fag.

Det sa Ole Christian Apeland under KOM24s event «Venner eller fiender? Hvordan jobber kommunikatører og journalister best sammen?»

50 kommunikatører var samlet i sentrum av Oslo for å høre Apeland fortelle om hvordan de som kommunikatører jobber for å få saker fram i pressen.

Myter om journalister

Hans enkle oppsummering var at du må skjønne målgruppen din.

– Du går ikke til Dagens Næringsliv med noe som ikke er en DN-sak. Det handler om profesjonalitet og respekt, man kommer ikke med dårlige ting, sier han.

Det ble og snakket om forholdet mellom kommunikatører og pressen og Apeland mener at det er mange kommunikasjonsfolk som ikke stoler på journalister.

– Det er mange myter om at journalister lyver. Gode journalister er gode mennesker. Og om de ikke er det, må man strekke dem opp, mener han.

Han dro fram et eksempel om en sak en kommunikatør har solgt inn ikke blir håndtert bra i redaksjonen, må man følge opp journalisten og si at saken ikke er blitt behandlet på en god måte.

– Det var nylig en sak som ble laget basert på hvordan kunden jobber i USA, men de jobber på en helt annen måte i Norge. Da måtte vi ta tak i det og strekke dem opp. Det hele endte med en skriftlig beklagelse, forteller han.

Saken fortsetter under bildeserien

Apeland hevdet og fra scenen at kvaliteten på norske journalister var blitt dårligere. Han begrunnet det med 35 års erfaring i kommunikasjonsbransjen.

Kastet ut de gamle

–Det er mange generalister nå, man har kastet ut alle de gamle, sier Apeland og peker på at en avis som DN ikke lenger har egne eksperter på PR-bransjen og at man ellers og har mistet mange av de gamle fagfunksjonene.

– Men mitt håp er at når har fått kontroll på brukerbetaling og mer lønnsomhet, at man investerer i kunnskap og spesialisering. Det er mulig at det ikke skjer, men at det blir mer nisjemedier, sier han.

Joachim Henriksen, Pfizers kommunikasjonssjef i Norge, var ikke like bekymret for mangelen på journalister med egne fagfelt. Han viste til at de jobber nærmest daglig med journalister som har farma som sitt område og at de har gode erfaringer med det.

– Journalister må ha motmakt

– Men det var ikke de som ble de beste journalistene under pandemien, men unge flinke journalister som veldig kjapt leste seg opp og skjønte ting og ble de beste journalistene superkjapt. Det er ikke en ulempe for journalistikken at de ble best, mener han.

Kommunikatørene kom og innom problematikken med kort svarfrist fra pressens side. Særlig de offentlig ansatte reagerte på å få to timers svarfrist på komplekse spørsmål, samtidig som de hadde en rekke andre spørsmål fra journalister de måtte svare på.

Da pekte Henriksen i Pfizer på at kommunikasjonsbransjen ikke alltid har like ren samvittighet.

– Kommunikasjonsfolk kan hale ut en sak til det ikke er interessant å publisere den lenger, så journalister må ha motmakt. Så det må gå begge veier, sier han.

Powered by Labrador CMS