Fra webinaret om hvordan en offentlig etat jobber med sosiale medier. Fv. Astrid Valen-Utvik og Mia Kolbeinsen.
Skjermdump
– Twitter koster mer enn det smaker
Bymiljøetaten i Oslo må prioritere hvor de skal være aktive på sosiale medier.
– Det er negativt å ikke være på sosiale medier, sier Mia Kolbeinsen i Oslo Bymiljøetat, i torsdagens webinar om sosiale medier, sammen med Astrid Valen-Utvik på Social Media Days.
Valen-Utvik jobber som ekstern rådgiver for etaten, og Kolbeinsen er leder for kommunikasjon og marked i Bymiljøetaten. Sistnevnte svarte på hvordan etaten jobber med sosiale medier, og bruk for både offentlige og private virksomheter.
– Vi må vurdere hvilke kanaler som passer for oss, og hva vi har tid og ressurser til. Etter kort tid på Twitter, fant vi ut at det koster mer enn det smakte for vår del, sier Kolbeinsen.
Bymiljøetaten bruker sosiale medier aktivt for å kommunisere med befolkningen, og har som mål at engasjementsraten skal ligge på minimum 4 prosent per post, med 20 prosent rekkevidde, organisk. Det er målene til etaten.
– Vi jobber med å synliggjøre det vi jobber med, styrke omdømme til etaten, og gi ansatte en stolthet for arbeidsplassen. Det er ingen selvfølge at man når frem til folk, bare fordi noe publiseres en offentlig plass. Befolkningen vil vite hva vi gjør, og det prøver vi å kommunisere ut.
– Visste ikke at jeg var så interessert i grevlinger
Astrid Valen-Utvik påpeker at før tenkte man at jobben var gjort, hvis man bare publisert noe i sosiale medier.
– Man skal formidle og ha forståelse, jobbe riktig med algoritmer og visuelle virkemidler. Det kreves så mye mer i dag, enn å publisere et offentlig sted. Vi må engasjere og komme med et budskap som treffer målgruppen. Folk forventer å bli inspirert, svarer Kolbeinsen.
Bymiljøetaten tilpasser seg tilbakemeldinger fra befolkningen, og turtipsene deres trekkes frem som et eksempel på hvordan kravene for tilstedeværelse i sosiale medier har endret seg.
– Før presenterte vi enkle turtips, turmuligheter og viste noen filmer – rett og slett filmet en tur. Det er ikke godt nok lengre. Nå formidler vi kunnskap på turen, forteller hva vi er ansvarlige for på selve turløypa, om det er noe man bør ta hensyn til, og nyttig historie om området.
Kolbeinsen forteller at det kreves mer informasjon, og at det ligger mye mer jobb bak hvert innlegg eller video som postes for å opplyse og engasjere. Valen-Utvik bekrefter at dette fungerer, med referanse til da hun leste seg opp om grevlinger.
– Jeg visste ikke at det var så mye jeg lurte på om grevlinger, sier en lattermild Valen-Utvik.
Tilbakemeldinger danner grunnlaget til neste post
Det skjer en utvikling på sosiale medier hele tiden, noe som gir etaten en mulighet til å gjøre justeringer i måten de kommuniserer.
– Vi lærer noe av befolkningen vi kommuniserer med hele tiden. Og de krever å vite hvorfor vi sier det vi sier, og hvorfor vi gjør som vi gjør. De inspirerer oss, og vi følger med på hva de kommenterte ved en tidligere anledning, og tar det med oss videre inn i kommunikasjonen. Det gir oss en pekepinn hva vi burde inkludere av informasjon, og om de savner noe, forklarer Kolbeinsen.
