Christian Laland, strategi- og kampanjesjef i Pressure.

KOMMENTAR

Sensur av meningsinnhold tilhører fortiden

«For mange mindre organisasjoner, foreninger og virksomheter er Facebook-universet den eneste kanalen de kan ta i bruk for å komme ut med sine budskap til sine målgrupper»

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Det er nok av ting å kritisere Facebook for. Det er også nok av ting å gi dem en stor high five for. Akkurat nå skal jeg ikke kritisere dem for falske nyheter eller politisk manipulasjon, men det som i praksis er å anse som sensur. Kall det et hjertesukk.

Vi i Pressure jobber med kunder med både store og små mediebudsjetter. Mest det siste. Vi jobber med å sette et ekstra trykk på demokratiske beslutningsprosesser med virkemidlene digital politisk påvirkning og engasjementsdrevne kampanjer. Det kan handle om å påvirke innholdet i en stortingsmelding, engasjere medlemmer i en organisasjon eller hjelpe en kommune med å få frem sine argumenter for hvor det lokale sykehuset skal være. For å nevne noe.

Giganten Facebook blir ofte en del av mediemiksen vi anbefaler våre kunder. Det er ikke til å unngå. Gjentatte ganger gjennom de siste årene, og senest i dag lille julaften, har vi opplevd at annonser vi setter opp på vegne av våre kunder blir avvist. Tilsynelatende uten grunn. Vi får beskjed om at vi bryter med retningslinjene, men når vi leser oss opp – så viser det seg at vi ikke gjør det. Men likevel, uavhengig av om det er automatisk eller manuell gjennomgang, så forblir mange av annonsene i kategorien avvist. De kjører ikke.

Det høres kanskje ut som et lite problem. Men for mange mindre organisasjoner, foreninger og virksomheter er Facebook-universet den eneste kanalen de kan ta i bruk for å komme ut med sine budskap til sine målgrupper. De har i praksis ikke noe alternativ. Ofte opererer man med korte tidsfrister for når noe skal vedtas i Stortinget eller en sak skal behandles i kommunestyret. Med andre ord: Timingen er ekstremt viktig.

Når en kampanje blir avvist er det i praksis å anse som sensur. Budskapet til virksomheten kommer ikke på til riktig tid, og interessentene de ønsker å nå får i ytterste konsekvens ikke med seg alle sider av en sak før beslutningen fattes. Og stort sett får man heller ikke gå i dialog med de som avviser annonsene.

Når Facebook har vokst seg så store som de har må de være sitt ansvar bevisst. Jeg forstår at man bruker store ressurser til å avdekke falske nyheter og spredning av gal informasjon. Det er bra. Men samtidig kan ikke Facebook, med den markedsmakten de har, tillate seg å avvise annonser som ikke bryter med retningslinjene.

Sensur av meningsinnhold tilhører fortiden. Vi kan ikke holde på sånn. La oss håpe at neste år gir oss mindre korona og mindre sensur av stuerene annonser på Facebook. Vi har troa!

Powered by Labrador CMS