Tekstlikhet, plagiat eller fusk?

Sandra Borch kaller det for «tekstlikhet» når hun redegjør for masteroppgaven sin, som inneholder passasjer som er identiske med eldre masteroppgaver. 

Tekstlikhet – et interessant ord, som i skrivende stund bare gir snaue 753 treff på Google. Til sammenligning er det over 20 000 treff på ordet «plagiering». (For ordens skyld har jeg kun søkt etter nettsider på norsk.)

I utgangspunktet anerkjenner jeg at «fusk» eller «juks» er tilsvarende verdiladede ord, bare at de går andre veien. Sier man «jeg har fusket», kan det argumenteres for at det ligger et skjult premiss om at det er gjort med overlegg

Det tipper jeg Borch ikke vedkjenner seg, og jeg har heller ingen grunn til å mistenke henne for det.

Men hvorfor sier hun ikke bare plagiat? Det er et klart, tydelig og rett-fram-ord, som verken er formildende eller forsterkende. Ordet «plagiat» står bare der og peker på virkeligheten. Jeg synes i utgangspunktet «plagiat» er et riktigere ord å bruke enn «fusk».

Nato-sjefens rådgiver slutter

Men så var det sakens alvorlighetsgrad, da … En minister for forskning og høyere utdanning, hvis departement har anket saken om en student til Høyesterett for selvplagiat, viser seg å ha brutt nøyaktig den samme akademiske redeligheten.

Kanskje er til og med saken til Borch verre, all den tid hun har stjålet/kopiert/plagiert/lånt (?) noen andres åndsverk, og ikke bare gjenbrukt sine egne ord.

Når Borch uttaler seg om dette tidligere, sier hun: «Det er viktig for alle studenter, universiteter og høgskoler i Norge at regelverket for fusk, og håndhevelsen av det, er enkelt å forstå».

Altså har hun ingen aversjon mot å kategorisere studenter som blir tatt for plagiat som «fuskere», men pipa får en annen lyd når det er snakk om henne selv. Da er det plutselig «tekstlikhet».

Økte spenninger i norsk politikk

I en bonusepisode av podkasten Giæver og gjengen begynner de med å kategorisere saken som «plagiat» flere ganger, før også de bruker ordet «tekstlikhet». Her har vi kjernen i problemet: Ord smitter, hvordan vi kategoriserer virkeligheten smitter også. 

Nå ruller også en mulig sak mot Ingvild Kjerkol. Uten at den er avklart ennå, bør vi også i denne saken legge merke til hvilke ord som brukes.

Vi er vel alle ganske mettet på ministere som blir avslørt og må gå av. Det er likevel de formildende, selvrettferdige ordene de bruker om seg selv jeg kommer til å huske.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.