Økte spenninger i norsk politikk

Ro og forutsigbarhet om de lange linjene i norsk politikk er erstattet med 2023 sitt politiske nyord; politisk risiko. 

Trauste Norge har fått et nytt omdømme blant internasjonale investorer, hvor usikkerhet om fremtidige rammebetingelser og til og med endringer av rammevilkår med tilbakevirkende kraft har blitt en vane. 

På et tidspunkt var situasjonen så ille at kun 3 prosent av norsk næringsliv oppga at de hadde tillitt til regjeringens skatte- og avgiftspolitikk. Signalet ble tatt av kommunikasjonsstrategene på Youngstorget. 

Mads Dokka Blybakken skal bygge opp foodoras nye avdeling for myndighetskontakt i Europa

«Ta de rike» ble erstattet med kampanjer om å «skape og dele». Regjeringen lovet skattestopp og næringsminister Jan Christian Vestre markerte nylig sin avstand fra ytre venstresides retorikk mot jobbskaperne.

Selv om jeg skulle ønske at Norge i 2024 vendte tilbake til sitt gamle jeg, frykter jeg dessverre at uforutsigbarhet og økte politiske spenninger er blitt en del av den politiske hverdagen. 

Situasjonen vi nå har i norsk politikk har utviklet seg mens vi har hatt et ganske forutsigbart parlamentarisk grunnlag, med et forholdsvis stort styringsparti i Arbeiderpartiet, et ganske stort Senterparti og et konstruktivt SV i Stortinget. 

Skulle Støre klare å beholde makten i 2025 vil det fort kreve et parlamentarisk grunnlag med Rødt og/eller MdG, i tillegg til at Arbeiderpartiet er svekket og SV er styrket. 

Det vil etter alt å dømme bety enda mer uro i norsk politikk.

Noen tar for gitt at et nytt stortingsvalg betyr en ny borgerlig regjering, men det er slett ikke sikkert. 

På snittet av målingene i desember fikk borgerlig side 86 mandater, mens rødgrønn side fikk 83. KrF har over lang tid slitt på meningsmålingene. Den politiske profilen er utydelig, etterveksten av politiske profiler er ikke videre imponerende og den langsiktige demografien blant velgerne arbeider mot dem. 

Bollestad og hennes kommunikasjonsstab har med andre ord en stor jobb foran seg. Klarer de sperregrensen blir det trolig hårfint, og klarer de det ikke, kan borgerlig side miste noen kritiske mandater. 

At partier som INP vokser frem og potensielt kan klare sperregrensen gjør heller ikke situasjonen for borgerlig side noe bedre. 

Apriil slår sammen PR – byråene i Bergen og Oslo

Tall fra Poll of Polls viser at de henter mer stemmer fra borgerlig side, og de kan bidra til å stjele viktige velgere fra Høyre og FrP. Ikke bare gjør dette veien til borgerlig flertall mer krevende, men det kan også føre til at FrPs politiske avstand til Høyre, Venstre og KrF vokser. 

Med en politisk rebell som konkurrent, må FrP passe seg for å ikke føye seg for mye for klimapolitiske krav fra Høyre og Venstre. Og all den tid de klimapolitiske konfliktlinjene trolig vil tilspisse seg, i takt med at vi kommer nærmere 2030-tallet og fjernere fra klimamålene, vil dette gjøre at borgerlig side fremstår mindre samlet om vår tids største sak. 

Ikke minst gir motstand mot klimatiltak grobunn for at INP kan klare sperregrensen, om de spiller kortene sine riktig.

2024 blir et viktig år for alle partier og for de deler av nærings- og organisasjonslivet som er opptatt av hvordan rammebetingelsene vil bli seende ut frem mot 2030. 

Dette er tidspunktet hvor den lange valgkampen formes, hvor kampen om å bygge langsiktig sakseierskap og en gunstig saksagenda utkjempes. 

For øyeblikket er saksagendaen i Høyres favør, som ifølge Aftenposten har dominerende sakseierskap på de viktigste sakene for velgerne. For Støre er situasjonen mer deprimerende, men håpet hans må være at 2023 var bunnpunktet og at 2024 blir året hvor han snur skuta. 

Går prisstigningen ned og reallønnsveksten opp, slik SSB og Norges Bank spår, vil Støre og Vedum forsøke å tegne et bilde av at det skyldes trygg økonomisk styring fra regjeringen. Det så vi allerede signaler om i Støres nyttårstale.

For samtlige partier blir det viktig at de gjennom programprosessen klarer å vise at de har et politisk prosjekt for en ny fireårsperiode. Svaret på om partiene har brukt tiden etter lokalvalget godt, får vi allerede når førsteutkastene kommer på andre siden av sommeren 2024.

For de som har ansvar for rammebetingelsene i organisasjoner og næringsliv blir 2024 også viktig.

Programprosessene er en viktig mulighet til å påvirke den politikken som skal føres frem mot 2030. Å komme klagende til regjeringen etter at partiprogrammene er skrevet og regjeringserklæringen landet, er en oppoverbakke. Likevel er det nettopp det som alt for ofte skjer. 

Å følge norsk politikk tett er i alle fall ikke kjedelig. Og det blir neppe kjedeligere inn i 2024. Godt nytt år!

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Mindretallsstyring betyr gode tider for PR-byråene