Noen få «superspredere» står for en stor andel av den falske informasjonen som sprer seg i sosiale medier.

KOMMENTAR

Superspredere av falsk informasjon

Noen få «superspredere» står for en stor andel av den falske informasjonen som sprer seg i sosiale medier.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Facebook og andre sosiale medier har satt inn tiltak for å bremse spredningen, men det har hatt liten effekt. Selv med ekstra drahjelp fra Facebook, forsvinner nyheter fra seriøse medier som New York Times og The Washington Post i flommen av ubegrunnede påstander om valgjuks etter valget i USA.

Faksimile

Da valglokalene i USA stengte 3. november innså Facebook fort at deres verste mareritt var blitt virkelighet. Joe Biden ble utropt til vinner og Donald Trump nektet å akseptere resultatet. Det brygget opp til konflikt, og den skulle blant annet utkjempes i sosiale medier. Facebook fant frem sin «break glass»-plan, som var utviklet for akkurat dette scenariet.

Et av tiltakene i Facebooks kriseplan var å legge større vekt på «news ecosystem quality», et signal i algoritmen som gir medier med god journalistisk kvalitet bedre synlighet i brukernes nyhetsstrøm. Hensikten var å gjøre nyheter fra nøytrale medier som New York Times, NPR og CNN mer synlige, mens mer partiske kilder som Breitbart og Occupy Democrats skulle bli mindre synlige.

Allerede før valget hadde både Facebook og Twitter begynt å merke poster med usant innhold. Twitter gikk litt lenger enn Facebook, og begrenset muligheten til å like og dele en del poster med usant innhold.

Interne målinger hos Facebook viser at merkingen av usanne poster førte til en 8% reduksjon i antall delinger. Twitter hadde noe bedre effekt, med en nedgang i delinger på 29% for merkede poster.

Det enorme engasjementet Trump og hans «superspredere» skaper gjør imidlertid at effekten av tiltakene bare blir en dråpe i havet. I følge New York Times viste en analyse utført av menneskerettighetsorganisasjonen Avaaz at president Trump og 25 superspredere stod bak 28,6% av alle postene med påstander om valgjuks i ukene før og etter valget i USA.

For å finne supersprederne analyserte Avaaz 95.546 Facebook-poster som inneholdt påstander om valgfusk. Disse postene ble likt, kommenter og delt 60 millioner ganger. Undersøkelsene viste at 33 av postene stod for 13 millioner av interaksjonene.

En annen analyse utført av New York Times viste at alle de 20 mest engasjerende postene i løpet av en uke i november stammet fra Facebook-siden til president Trump.

I følge tall fra Facebook var New York Times og The Washington Post blant sidene som skapte mest engasjement rundt emneknaggen #StopTheSteal. De to sidene hadde til sammen ca. 44.000 interaksjoner på sine poster. Til sammenligning hadde den konservative aktivisten Brandon Straka, en av Trumps superspredere, alene tre ganger så mange interaksjoner på sine poster med den samme emneknaggen.

Facebooks mangel på handlekraft har skapt frustrasjon blant selskapets ansatte. I følge BuzzFeed svarte kun 51% av de ansatte i en intern undersøkelse i oktober at de mener Facebook har en positiv innvirkning på verden, en nedgang på 23 prosentpoeng fra en tilsvarende undersøkelse i mai.

For et selskap som lever av engasjementet brukerne skaper, er det en utfordring å finne balansen mellom å fremme akseptabelt engasjement og begrense uakseptabelt engasjement.

Den balansen har Facebook enda ikke funnet.

Powered by Labrador CMS