Øyvind Solstad og Vy hev seg på Bernie Sanders-bølgen i forrige uke. Han sier det handler om synlighet i sosiale medier.

– Åtte timer senere og jeg hadde ikke laget Bernie Sanders-memen

Over 150 000 mennesker fikk med seg Vys morsomme Bernie Sanders-meme. Men hadde ikke tidspunktet vært rett, hadde de aldri giddet å lage den.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

– Hadde det vært åtte timer seinere, hadde jeg ikke orket en gang. For det blir fort oppbrukt.

Det sier Øyvind Solstad, kommunikasjonsrådgiver for sosiale medier i Vy til KOM24.

– Det handler om å være til stede

Det var onsdag i forrige uke at det ikoniske bildet av Bernie Sanders under presidentinnsettelsen av Joe Biden tok av. Der de fleste andre var stivpyntet satt Sanders der for seg selv på en stol med ullvotter, en vanlig vinterjakke og munnbind. Det gikk ikke lang tid før bildet begynte å spre seg på internett og morsomme personer begynte å sette bildet inn i nye kontekster. Også i Norge hev flere bedrifter seg raskt på, blant dem Vy som satte Sanders inn i en ubetjent jernbanevogn.

– Det var en idè som jeg så og som passet inn, det var tidlig i løpet, kort tid etter det var blitt en greie, sier Solstad.

Han sier at det og passet inn siden Sanders er glad i tog og dette ikke var en salgsgreie.

– Da hadde vi ikke gjort det, sier han.

Solstad sier at det er viktig for Vy å være til stedes i sosiale medier.

– Det handler om å være til stede på sosiale plattform og ha innhold der, ellers ser de oss ikke, peker han på.

Sanders-memen mener han gjør at de viser at de ikke tar seg selv så fryktelig seriøst.

– Det har vært mye tungt siden mars, der vi gir beskjed om at man må passe på for smitte. Dette var en morsom måte å si noe om på det på, sier han.

Vygruppen er ikke så veldig store i sosiale medier ennå. På Facebook har de rundt 6200 følgere og på Instagram har de rundt 2300. Likevel nådde de ut til 150 000 mennesker med Sanders-memen sin.

Solstad sier at det er en ting som trumfer alt når man skal gjøre ting i sosiale medier.

Ulikt pubikum i story og feed

- Gode historier trumfer alt, som Bernie Sanders-memen er et godt eksempel på. Om vi hadde laget en dårlig photoshop med han på en perrong, så hadde det ikke fungert så bra. Men nå var det mange som spurte om han faktisk hadde reist med toget, sier Solstad.

Han har jobbet i Vy i litt over ett år, men har før det jobbet for Hurtigruten, VG og NRK. Han sier at det å fortelle gode historier på en god måte er alltid basis i det en gjør på nettet.

Men det er en ting som har forandret seg i stor grad de siste årene, og det er den enorme segmenteringen som har skjedd på sosiale medier.

– Da Facebook var nytt var alle på ett sted. Nå må man finne målgrupper til ulike budskap med ulikt innhold, sier han.

Han forklarer at en kort video fra Twitter ikke vil fungere på Youtube, men der kan man til gjengjeld omtrent ha dokumentarer, de vil igjen ikke fungere på Twitter.

Selv internt på en plattform som Instagram er det forskjeller. Solstad forteller om en presentasjon han var på i 2019, som handlet om forskjellen på story og feed.

– Der var brekkpunktet på 30 år. De under 30 brukte story og de over var mest å finne i feeden. Det betyr at det du poster i storyen kan være annerledes og mer leken enn i feeden, sier han.

– Det virker veldig tidkrevende å ta hensyn til alle disse formatene?

– Det er det, da gjelder det å ha laget seg en god arbeidsflyt, sier han.

Solstad sier han brukte mye tid på det i VG og Hurtigruten og, på å legge til rette for en best mulig arbeidsflyt.

Selv har han laget en plug in til det redigeringsprogrammet han bruker, slik at han slipper å manuelt endre fontstørrelser og plassering av font og logo.

– Da kan man bruke tid på det som gøy, for eksempel å bruke tid på å klippe kjappe versjoner til story, sier han.

– Mitt hovedpoeng med god arbeidsflyt er at da kan man bruke tid på å fortelle budskapet. Det blir minst mulig friksjon i den delen av jobben, sier han.

Fikk kommune til å endre navn

Solstad har mange års erfaring i bransjen, men han sier at hans foreløpige høydepunkt kom i 2014. Da jobbet han med VG-lista og fikk tusenvis av nordmenn til å danse i gatene for å få VG-lista til å komme til deres hjemby. Det hele gikk så langt at Sortland endret navn for en dag, for å sikre seg arrangementet.

– Når vi har sosiale samlinger spør jeg de andre kommunikasjonsfolkene som er der om de har fått en kommune til å skifte navn, sier Solstad og humrer.

Vys markedsføringsteam består av seks-sju personer og hører innunder avdelingen for mobilitet og reiseliv. Han sier de gjør mye mer in house nå enn før. Og at det er helt nødvendig.

– De generelle rådene fra helsemyndighetene er endret 80 ganger siden mars. Om vi skulle gått til et byrå hver gang vi må gjøre endringer, det hadde bare ikke gått. Da måtte vi brukt hele dagen på å fortelle hva de skulle gjøre, sier han.

Men han legger til at de bruker mye byrå når det gjelder større budskap og strategiske ting.

Like før Solstad begynte i Vy, ble det kjent at selskapet skulle skifte navn fra NSB og over til Vy, dette som et ledd i at de skulle være med og konkurrere om jernbanekjøring i hele Norge. Det ble markert med nye farger og fonter i tillegg til navnebyttet. Det førte til en storm av klager mot det alt det nye. Nå, to år senere, har stormen roet seg og folk er blitt mer vant til det nye navnet og de nye fargene.

For en uke siden opplevde TV 2 mye av det samme da de skiftet logo og grafisk profil. Solstad mener det er helt naturlig.

– Folk er alltid i mot endringer, for hjernen liker det ikke, sier han og refererer til en bok han har lest om at hjernen har to ulike systemer. Ett hvor vi gjør alt intuitivt og ett som aktivt må tenke over noe. Det aktive systemet bruker i følge Solstad 20 ganger mer energi enn det intuitive.

Planene klare til pandemien er over

– Det forklarer hvorfor folk stritter i mot endringer, for hjernen liker det ikke, sier han.

Og sånn er det med logoendringer, det er noe nytt. Derfor liker folk det ikke.

– Om ett år er det ingen som kommer til å huske at TV 2 hadde en tivolilogo med mange farger i. TV 2 får puste med magen og tenkte det går over, sier han.

Vy er ikke bare tog, men det er og buss i Norge og flybuss og bybane i Sverige. Etter snart ett år med koronapandemi er det mye som ikke har blitt gjort for en kommunikasjonsavdeling. Det meste har handlet om å ha riktig og oppdatert informasjon om smittevern. Men planene er lagt for en verden uten pandemi, hvor vi kan reise fritt igjen.

– Alt ligger parkert og klart. Det er masse spennende planer, men vi kan ikke kjøre de ut før helsemyndighetene sier at du nå kan reise fritt igjen, sier han.

Powered by Labrador CMS