– Nå handler det om å få seg en relevant jobb. Det virker spennende og kanskje er det litt mer muligheter innen kommunikasjonsbransjen i Stavanger. Det er absolutt det jeg har lyst til nå og studiet har vært kjempebra.
Det sier Kristin Horne, en av 27 studenter på årsstudiet i kommunikasjon ved Universitetet i Stavanger, til KOM24.
– Stort behov
Studiet er helt nytt og har sitt første kull med studenter dette studieåret. Studiet gikk rett inn på andreplass over de mest populære kommunikasjonsstudiene i Norge med hele 7,5 søkere per studieplass. Det er skyhøyt over nestemann på listen.
– Vi har lenge ønsket oss et sånt studietilbud. Det er en bransje i vekst og det er et stort behov for dette tilbudet, sier dekan ved Samfunnsvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Stavanger, Turid Borgen, til KOM24.
Hun peker på at studiet passer for folk som skal jobbe direkte med kommunikasjon men og for de som jobber innenfor andre områder, men som trenger denne kompetansen i tillegg.
Kristin Horne er egentlig utdannet journalist men da hun var ferdig utdannet for nesten ti år siden begynte de fleste norske redaksjoner å kutte kraftig og det ble nesten umulig å få seg jobb i bransjen for en nyutdannet. Etter hvert fikk hun barn og valgte å prioritere vekk journalistdrømmen. Men nå er hun klar for å satse igjen. Men denne gangen i kommunikasjonsbransjen.
– Jeg tenkte at nå begynner jeg på nytt og hopper på her. Det virket veldig spennende og det har det vært. Jeg har fått frisket opp masse fra journalistikken og det er jo så relevant og så har jeg fått en spennende praksisplass nå, forteller hun.
Studenter på kommunikasjonsstudiet ved Universitetet i Stavanger jobber med en oppgave i strategisk kommunikasjon de har fått utdelt.Yngve Garen Svardal
Praksis hos Gambit
To dager i uken hele det andre semesteret er mange av elevene ute i praksis. Det første året har universitetet bare klart å skaffe elleve praksisplasser. Horne klarte å sikre seg en praksisplass hos Gambit.
– Praksis har hatt alt å si. Jeg får kontakter, treffer folk jeg aldri hadde truffet før og jeg får masse relevant erfaring. Det har jeg jo trengt i en bransje der det virker som om det er mye nettverk og folk får jobb sånn og det gjør det litt vanskelig når du ikke har et nettverk, peker hun på.
Og hun er veldig fornøyd med oppgavene hun har fått mens hun har vært i praksis.
– Jeg har blitt kastet ut i det som en vanlig ansatt, jeg går ikke og henter kaffe, sier hun og forteller at hun føler seg som en av de ansatte på kontret, noe hun ser på som en tillitserklæring.
– Jeg har fått jobbet med forskjellige kunder og fått gjort mye jeg ikke har fått gjort før, sier hun og forteller om innholdsproduksjon og analysearbeid, blant annet om hvordan kunder opptrer i mediene og sosiale medier.
– Det blir som å jobbe som en kommunikasjonsavdeling for ulike bedrifter. du må lære deg mye forskjellig, forteller hun.
Dekan Borgen sier at dette med praksisplasser har vært viktig for dem, selv om det bare er et årsstudium.
– Vi tenker det er enormt viktig for de som tenker de vil jobbe med kommunikasjon på sikt, at de får en smakebit på hvordan det er i praksis. Det er og viktig for bransjen at her er det studenter som har interesse for dette og har kompetanse på dette, sier hun.
Siri Wichne Pedersen er universitetslektor og har vært involvert i prosessen med å etablere studiet. Hun forteller at det ble satt ned en arbeidsgruppe på universitetet for å finne ut om studiet var liv laga og etter ett års utredningsarbeid var konklusjonen at det var det og at man burde enten gå for et årsstudium eller en master. Deretter ble en ny gruppe satt ned, også denne ledet av Pedersen, for å utforme studiet.
– Vi hadde og en bransjesjekk og en akademisk sjekk. Den som var hands on ville ha studiet mer hands on og teoretikeren ville ha mer teori. Da var vi fornøyde, da er det en god miks, sier hun.
Studentgruppa, som startet som 30 studenter men nå er nede i 27, er en miks av folk som kommer rett fra videregående skole til voksne mennesker i 60-årene. Pedersen sier universitetet er godt fornøyde med studiet sitt.
– Erfaringa er at det fungerer godt å ha den blandinga av praksis og teori og å få inn folk fra bransjen. Det er og veldig gull at de har praksis, mener hun.
Maren Sigbjørnsen Jondal, Yvonne Kjennerud Wollesund og Emin Ersin er blant studentene som er på plass når KOM24 kommer på besøk. De lytter til informasjonssjef Ola Morten Aanestad i Equinor undervise i strategisk kommunikasjon.
Maren Sigbjørnsen Jondal bruker kommunikasjonsstudiet til å bygge på mastegraden sin.Yngve Garen Svardal
Ukraina-konflikten og universitetet
Aanestad er gjesteforeleser ved UiS dette semesteret og tar studentene med og snakker om hvordan en kommunikasjonsavdeling fungerer. Hva er de viktigste oppgavene, hvordan har kommunikasjon som fag utviklet seg gjennom årene og hva regnes som god kommunikasjon. Hva er god og dårlig praksis og de har gått dypt inn i arbeidet med kommunikasjonsstrategi og kommunikasjonsplan og så har de hatt seminar i krisekommunikasjon.
– Det er inspirerende og motiverende. Det er fint å koble de praktiske kommunikasjonsoppgavene som jeg og mine kollegaer står ifra dag til dag mot teorien og pensumet, forteller han til KOM24.
Bare noen timer før han skulle undervise studentene denne mandagen trakk Equinor seg ut av all oljeproduksjon i Russland i forbindelse med krigen i Ukraina og han må forlate studentene etter bare en time for å ta seg av presserende oppgaver på jobb.
– Det er spennende å møte en ny generasjon og hvor de kommer fra og hva de tenker om kommunikasjonsfaget, sier Aanestad.
Han sier at Equinor ser på studiet som en potensiell rekrutteringskanal.
– Vi bidrar her for vi synes det er en bra ting for byen, regionen og industrien, sier han.
Maren Sigbjørnsen Jondal sier hun synes strategisk kommunikasjonsfaget har vært det mest spennende så langt i studiet.
– Særlig når du ser foreleseren også er ute i mediene og snakker om det han gjør på jobb, sier hun.
Jondal har en master i bioteknologi i bagasjen, men ville studere mer.
– Jeg så dette studiet og tenkte at kommunikasjon er noe jeg kan bruke til mye, så da passet dette studiet perfekt, sier hun.
Yvonne Kjennerud Wollesund og Emin Ersin liker bredden studiet gir dem.
– Jeg ville jobbe etter ferdig bachelor i fjor, men så fikk jeg ikke jobb. Så så jeg det nye studiet og at det var praksis der, da fikk jeg lyst til å ta det, sier Wollesund, som har en drøm om å jobbe i event-bransjen etter hvert.
Hun sier at det som har overrasket henne mest er bredden i studiet.
Emin Ersin har ikke fått praksisplass, så han må bruke tiden på universitetet for å jobbe med case-oppgaver. Her sammen med Richard Bjerkli Wollesund (t.v).Yngve Garen Svardal
– Du må ha bred kunnskap
– Du skal kunne foto, du skal kunne video. Det er så mye mer enn å bare kommunisere ut. Det merker jeg i praksisbedriften og, du må ha bred kunnskap. Det var ganske overraskende, sier hun.
Ersin er ikke blant de heldige som har fått praksisplass, så han må løse caseoppgaver på universitetet.
– Jeg visste ikke hva skulle gå på, men jeg ville velge noe om var helt ulikt alle andre fag. Så fant jeg ut at dette var noe jeg kunne ha behov for etter studiet og, sier han.
Det store spørsmålet nå er hva som skjer videre med studiet. Skal det fortsette som et årsstudium eller skal de utvide det til en bachelorgrad eller gjerne en mastergrad?
– Vi har ikke konkret diskutert bachelor eller master, men det er noe av det vi vil diskutere fremover. Det er fint med bachelor og master, men det er fint med årsstudium og. Det er noe du kan ta for seg selv eller det kan være starten på noe. Det er noen valg å ta for oss, men først må vi gjøre oss noen erfaringer, sier hun.
