Vi har et problem. Det gjelder nettsider, apper og digitale tjenester. Dette er overalt når du skal
fungere i samfunnet, men store deler fungerer ikke for de som faller utenfor digitalt.
Vi har et problem. Det gjelder nettsider, apper og digitale tjenester. Dette er overalt når du skal fungere i samfunnet, men store deler fungerer ikke for de som faller utenfor digitalt.

MENINGER:

Vi har et problem

«Hvorfor digitaliserer vi ikke bedre? Digitalt utenforskap er et tema som alle snakker om og i våre tilsyn feiler ni av ti løsninger. Både Europa og USA har lover som sikrer inkluderende digitalisering. Det har også Norge, men likevel henger løsningene bakpå. Hva skal egentlig til?», skriver Malin Rygg.

Publisert

Vi har et problem. Det gjelder nettsider, apper og digitale tjenester. Dette er overalt når du skal fungere i samfunnet, men store deler fungerer ikke for de som faller utenfor digitalt.

Digitalt utenforskap er et stort og potensielt økende problem. Det gjelder ikke bare eldre, men barn, ungdom, unge voksne, personer med nedsatt funksjonsevne eller norsk som andrespråk, folk i sårbare livssituasjoner som arbeidsløse, fattige, syke og andre livskriser, er sårbare for å bli digitalt utenfor.

Måtte ta grep

Til sammen kan over 20 prosent av oss oppleve å møte digitale barrierer.

Vi har hatt lovkrav om universell utforming - fra den internasjonale standarden WCAG som også brukes i EU og USA- siden 2013. Likevel viser våre tilsyn at ni av ti ikke etterlever minimumskravene som skal til for at alle skal kunne bruke de digitale løsningene.

Fra i år gjelder det nye kravet om å publisere en selvdeklarering årlig – en tilgjengelighetserklæring - som viser i hvilken grad WCAG-kravene er oppfylt. Dette er i tråd med webdirektivet og er innført i hele Europa. Med kravet og tilgjengelighetserklæring har virksomhetene måtte ta grep, og leverandørene har fått større trykk på seg til å levere produkter som alle kan bruke.

Tenk helhetlig

Vi får tilbakemeldinger om at kravet om erklæring virkelig har satt fart på arbeidet med universell utforming.

Av 2700 virksomheter som har fått brev om å opprette tilgjengelighetserklæring, er det 2176 som per i dag har logget seg inn på uustatus.no, og de har levert til sammen 5134 erklæringer.

Erklæringene skal svare ut hvordan de etterlever de 49 kravene. Hvordan står det til med kontrast på nettstedet? Har vi tekstet videoene våre? Har vi lagt inn gode feilmeldinger i skjema?

For å lykkes, må virksomhetene jobbe systematisk og integrert med universell utforming helt fra anskaffelse og oppstart av prosjekt, gjennom utvikling og tjenestedesign og til den daglige produksjonen av innhold som tekst, video og bilder. Start testing tidlig og snakk med brukerne dine.

Jobb med rutine

En gjennomgang viser at de bruddene som virksomhetene selv rapporterer oftest at de har, er brudd på kravene til tekst på video (46 prosent) og alternativ tekst på bilder (43 prosent). Mange (38 prosent) melder også at de ikke har tekstalternativ til lyd, som podkast. Her kreves det gode rutiner i innholdsproduksjonen. Teksting av video kan ta mye tid, men nye automatiske løsninger vil avhjelpe mye på dette etter hvert.

Bygg kompetanse

Men så ser vi at virksomhetene rapporterer inn færre feil i tilgjengelighetserklæringene enn det vi i tilsynet har funnet i våre tidligere målinger og tilsyn.

For eksempel finner vi brudd på kravet om alternativ tekst på bilder i 82 prosent av tilsynene, der erklæringene melder om 43 prosent. Vi finner feil på teksting av video i 70 prosent, der erklæringene melder om 46 prosent.

Vi finner også oftere brudd som gjelder skjemaelement, tabeller og lister med feil kode, det vil si kode som gjør at hjelpemiddelteknologi ikke virker på plattformer og program, og svak kontrast. Hele 86 v av tilsynene der vi testet kontrast, har brudd på kontrast-kravet.

Det kan være flere grunner til at virksomhetene rapporterer færre brudd enn det vi finner i tilsyn og målinger. Det kan bero på manglende kunnskap og erfaring med kravet eller ulik testmetodikk.

Flere i din virksomhet må skjønne WCAG og ha kompetanse, flere må dytte på dette i prosjektene dine. Pek gjerne ut en som er ansvarlig for erklæringen, lag rutine for testing og oppdatering årlig. Gi opplæring til innholdsprodusenter og jobb daglig med innhold.

Vi følger opp erklæringene

Vår største prioritet er å følge opp erklæringene fremover.

En fjerdedel har enda ikke logget på. Noen av disse har ikke nettsteder. De som har løsninger, men ikke har logget på, risikerer å bli trukket ut i stikkprøvekontroll fra tilsynet. Manglende erklæring vil da kunne føre til tvangsmulkt.

Med lovkrav får vi god digitalisering

Tanken bak er en større idé om at overgangen til et digitalt samfunn ikke må skje slik at mange av oss faller unødvendig utenfor. Vi må utvikle på en måte som gjør det mulig for alle å bruke det digitale på like vilkår. Dette gjelder oss alle uavhengig av funksjonsforskjell, kultur, språk og livssituasjon.

Virksomhetene vil slik kunne nå ut til et større og mer mangfoldig publikum. Siden kravene er en anerkjent internasjonal standard, WCAG, kan dessuten norske virksomheters digitale løsninger også være tilgjengelige for brukere i andre land.

Og – sist, men ikke minst – ved å etterleve loven, slipper man å grue seg til å fylle ut tilgjengelighetserklæringen eller å få varsel fra tilsynet. I tillegg tilbyr man en løsning som ønsker alle velkommen.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Powered by Labrador CMS