Adam Tzur er opptatt av at forskningsartikler skal være lettlest, og er nøye med å forklare hva tunge fagbegrep betyr så alle kan forstå innholdet.
Adam Tzur er opptatt av at forskningsartikler skal være lettlest, og er nøye med å forklare hva tunge fagbegrep betyr så alle kan forstå innholdet.

Kommunikasjonslederen bruker analyseprogram for å sjekke hvor forståelig innholdet er

– Vi ser også forskning om sosiale medier som viser at lettlest tekst i et facebookinnlegg får mye mer klikk og engasjement enn tekster som er vanskeligere å lese.

Publisert Sist oppdatert

SINTEF er et forskningsinstitutt der 80 prosent av de ansatte er forskere som blant annet forsker på hvordan Norge kan bli mer grønt. Da kan det ofte oppstå et fagspråk, som kan være vanskelig å forstå for folk utenfor fagfeltet.

– Som forsker blir man spesialisert på et område eller i en nisje med fagbegreper og fagspråk som vi bruker i dialog med andre forskere. Fagspråk sparer mye tid, fortelle kommunikasjonsleder i SINTEF, Adam Tzur, til KOM24.

Tzur mener at forskningsartikler ofte er interessante, men kan være utfordrende å forstå for folk flest på grunn av det vanskelige språket. Som kommunikasjonsleder i SINTEF er han derfor opptatt av å analysere og forbedre tekster ved hjelp av lesbarhetsverktøyer.

– Vi kan legge teksten inn i en lesbarhetsanalyse fra Svergie, som kan gi et resultat som viser at teksten krever høyere utdanning eller mastergrad for å forstå. Da må vi «oversette» teksten for å forvandle fagspråket til klarspråk.

Ny klarspråkseksjon i loven

Slik kommunikasjonslederen oppfatter det kan fagspråk være en utfordring blant folk flest. Han påpeker at dette også kan gjelde offentlig kommunikasjon.

– Det kommer sannsynligvis en egen klarspråkseksjon i loven om ett år eller to, hvor staten blir påbudt å bruke klarspråk i sin kommunikasjon. Det gjelder alt fra skatteinformasjon til helseskriv. Heldigvis har et hvert fagfelt potensiale til å bli lettlest.

Når Tzur forklarer hva klarspråk betyr, forteller han at nøkkelen ligger i et klart, enkelt og folkelig språk. Bruker han for eksempel ordet «sirkulær økonomi» i artikler, må han forklare hva det betyr:

– Når folk kjøper en vare, skal den helst ikke ende opp i søppeldynga etter kort tid. Produkter skal gjenbrukes. Sirkulær økonomi betyr at produkter og materialer går i sirkel. Målet med en sirkulær økonomi er å redusere materialbruk, avfall og utslipp.

Metaforer kan også brukes i klarspråk. I en artikkel hvor Adam skrev om gjenbruk av en seng, skrev han at sengen får «et nytt liv etter døden».

Tzurs råd for bedre klarspråk

Kommunikasjonslederen mener det også er viktig for bedrifter å benytte seg av klarspråk. Han viser til tidligere forskning som sier at folk foretrekker lettleste tekster. Et enkelt språk øker lesbarheten og det gjør at folk leser artikler, samt engasjerer seg mer.

– Vi ser også forskning om sosiale medier som viser at lettlest tekst i et facebookinnlegg får mye mer klikk og engasjement enn tekster som er vanskeligere å lese.

– For å ha godt klarspråk burde man bruke korte ord og setninger, fordi de er enklere å lese. Skriv gjerne et sammendrag på toppen av artikkelen. Hvis du bruker fagbegrep, burde du forklare hva begrepet betyr.

– Se også på strukturen i teksten. Bruk den omvendte pyramiden, plasser det mest vesentlige på toppen. Det kan også være nyttig å oppsummere informasjon med kulepunkt. Det finnes mange flere gode tips på Klarspråk.no.

Kanaler for hver målgruppe

SINTEF har lenge hatt fokus på klarspråk, og de har egne kanaler for forskningsartikler på klarspråk og fagspråk.

Fagbloggen er rettet mot forskere, akademikere og industripartnere. Vi tillater oss å være mer tekniske der. Samtidig er Gemini.no skrevet for folk som ikke er den del av fagspråket. Likevel bør man være forsiktig om man skriver en forskningsartikkel til en journal og språket er for enkelt. Da kan den bli avvist om den ikke inneholder riktige fagbegrep.

Powered by Labrador CMS