Eksperter om Aschehougs omdømme etter krisen: – Uheldig

Tidligere i oktober ble det kjent at forlaget Aschehoug hadde lurt Aftenposten og VG til ved å sende inn henvendelser fra oppdiktede personer til deres samlivsspalter.

Personene var karakterer i Helga Flatlands nye bok, og avisene avpubliserte på rekke og rad da det kom fram.

– Jeg tror dette var uheldig for Aschehoug. Og det handler ikke bare om at dette var et PR-stunt som ikke fungerte etter hensikten. Det de gjorde står på mange måter i motsetning til det folk forbinder forlaget med, sier kulturkommentator i NRK, Inger Merete Hobbelstad til KOM24.

Hun skrev selv en kommentar om saken. Hobbelstad beskriver Aschehoug som en tung og viktig institusjon i norsk kultur og litteratur.

– De er så innvevd i norsk litteraturhistorie, og har gitt ut bøker fra så mange store forfattere. Dette stuntet virket både litt desperat og lite gjennomtenkt, sier hun.

VG ble lurt av sitt eget reklamebyrå

Vil selge

Flere medier kastet seg på saken, og forlagssjef for skjønnlitteratur, Nora Campbell, møtte opp i Dagsnytt 18 for å debattere mot Aftenposten-redaktør Trine Eilertsen.

Omtrent samtidig som stormen pågikk, ble det klart at Aschehoug-eierne ønsker å selge forlaget.

Aschehoug eier selv bokhandlerkjeden Norli og Forlaget Oktober.

– Jeg tror ikke dette påvirker den prosessen. Aschehoug er så store og eier så mye, det er så mange sider ved dem som en kjøper må ta stilling til, og et par dager med negativ medieoppmerksomhet får nok ikke så store konsekvenser, sier Hobbelstad.

Det tror heller ikke omdømmeekspert og daglig leder i PR-byrået Kime, Rolf Ellingsen Aaneland.

– Et slikt oppkjøp vil bli behandlet svært profesjonelt av en mulig kjøper. For enkelte kjøpere kan det kanskje til og med telle positivt at Aschehoug har evne til å provosere og påvirke samfunnsdebatten, skriver Aaneland i en e-post.

KOMMENTAR:

Når tilliten til bransjen berre forvitrar

Håndteringen

Konsernsjef Mads Nygaard gikk etter hvert ut og beklaget på vegne av hele forlaget.

– Vi hadde det vi mente var en original ide for å skape engasjement rundt en bok. Men det fungerte ikke etter hensikten. Det faktum at stuntet oppfattes å utfordre viktige prinsipper med hensyn til tillit og sannferdighet viser at vi i forlaget gjorde en feilvurdering, skrev han.

Dette mener Aaneland kom for sent.

– Uttalelsen var i seg selv som hentet ut av PR-læreboka, men den kom for sent, hvis de virkelig mente at de hadde gjort en feilvurdering. Her har de jo gjort en bevisst provokasjon, og det åpne spørsmålet er om Aschehoug kunne valgt en annen linje, og om de kunne turt å stå mer på barrikadene for det de mente var poenget med hele stuntet. 

Han legger til at det finnes lange tradisjoner i kunsten for å bruke både provokasjon og pseudonymer, og at Aschehoug kunne valgt å stå i den tradisjonen og forsvart eksperimentet som et kunstnerisk grep.

– Jeg vil tro at skjæringspunktet mellom den frie kunsten og frie pressen egentlig var en viktig del av intensjonen bak stuntet, og noe de hadde diskutert grundig før de gjennomførte dette. Reaksjonene ble antakeligvis sterkere enn ventet, men må jo likevel ha vært forventet, skriver han.

– Hvordan tror du denne saken påvirker deres omdømme?

– Jeg tror dette i liten grad påvirker Aschehougs omdømme. Det er sikkert noen i pressekretser som vil tenke seg litt ekstra om i møte med Aschehoug og forlagene, men for det brede lag av befolkningen har jeg vanskelig for å se at dette stuntet gir grunnlag for en så stor og viktig debatt at Aschehougs omdømme blir skadelidende.

KOM24 har kontaktet Aschehoug i forbindelse med denne saken. Kommunikasjonsansvarlig Vegard Bye skriver i en e-post at de ikke har noen kommentarer.

Morgenstern etter mediestormen: – Vi ønsket oppmerksomhet, men ikke slik