F.v. Lene Lyck Fasting, Ahmed Hassan, Caroline Bremer og Magdalena Kamøy, forklarer hvordan de utviklet og snudde budskapet for å få ungdom til å vaksinere seg.
Foto: Anette Johansen-Desjardin
Utviklet kampanjen som skulle vært ferdig før den ble laget
Oslo kommune, Trigger og Vi er OSS gikk sammen om «Vaksinekampen», og bidro til at vaskinasjonsraten blant unge steg kraftig.
– Vi kan ikke si at kampanjen utelukkende sto for den enorme økningen, men vi kan konkludere at kampanjen bidro mye og hadde stor effekt, sier kommunikasjonsrådgiver i Helseetaten i Oslo kommune, Caroline Bremer.
Hun deler scene og kunnskap fra kampanjen sammen med Lene Lyck Fasting og Magdalena Kamøy, begge fra Trigger, og Ahmed Hassan fra mangfoldsbyrået Vi er OSS, under Mediaforums Mediekonferanse, Andre Boller.
Steg med nesten 40 prosent
Før kampanjen startet var det kun 61 520 i alderen 18-24 år i Oslo som hadde registrert sitt ønske om å ta vaksinen. Etter kampanjen gjorde vaksinasjonsraten et byks fra 50 til 87 prosent.
– Og dette bare innenfor en periode på åtte uker.
Kampanjen benyttet alle plattformer og var godt synlig i sosiale medier, fysiske plakater i Oslo, og en gammel kjenning som ble tatt i bruk, med overraskende effekt.
– Vi fant en gammel QR-kode som vi benyttet. Og i ettertid viser det seg at den alene sto for 30 prosent av engasjementet, og i tillegg var det langfilmen som slo best an.
Kampanjens budskap var å snu budskapet fra «Gjør det for Oslo», til at ekte besteforeldre oppfordret deres barnebarn til å la seg vaksinere, med det nye budskapet «Gjør det for deg selv».
To uker for sent
– Skal man gjøre endringer, må man tørre å bryte noen regler, sier Lyck Fasting i Trigger.
Bremer skyter inn at skal du jobbe med en kommune «må du ha god tid».
Noe navnet på kampanjen tilsier at de ikke hadde.
– Kampanjen skulle vært på for to uker siden, altså to uker før vi i det hele tatt begynte å jobbe med den, forklarer hun.
Og sier at oppgaven var like lett som den var vanskelig.
– Unge forholder seg til Oslo, men ikke til Oslo kommune. Vi måtte ha rask innsikt i hvordan vi skulle nå ut til målgruppen.
Og Oslo kommune slet med å nå ut til ungdom med minoritetsbakgrunn.
– Vanligvis kan man ty til humor, men ikke i dette tilfellet, situasjonen var for alvorlig til det.Tusenvis av ungdom hadde sittet innesperret hjemme over flere måneder, med budskapet at de skulle ofre seg for fellesskapet. Vi kunne rett og slett ikke komme med enda et budskap, sier Kamøy.
Ønsket deres var å komme med noe «ekte», et budskap de kanskje ikke forventet å høre. Og slik snudde de budskapet, og ble til kampanjen vi gjenkjenner med alle besteforeldrene.
