Høie mener norske sykehus er beskjedne når det gjelder bruk av eksterne kommunikasjonstjenester

– Denne gjennomgangen viser etter min oppfatning at det er en relativt beskjeden bruk av eksterne kommunikasjonsrådgivere i spesialisthelsetjenesten, og at det dessuten ofte knytter seg til avgrensede oppgaver eller ved midlertidig kapasitetsutfordringer i helseforetakene.

Det svarer Helse - og omsorgsminister Bent Høie stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp).

I oktober spurte Toppe Helse- og omsorgsdepartementet om hvor mye midler helseforetak her i landet har brukt på PR-byråer de siste fem årene. Dette var i forbindelse med da Helgelands Blad avslørte at Wergeland Apenes fikk tilgang til sensitiv pasientinformasjon.

Toppe ble da serverte en oversikt fra de regionale helseforetakene over helseforetakenes kostnader knyttet til bruk av kommunikasjons/PR-tjenester.

Bikker en million

I oversikten kommer det frem at Helse Nord RHF opplyser at kostnader for ekstern bistand til kommunikasjonsavdelingen ved Helgelandssykehuset beløp seg til 1,55 millioner kroner i 2019 og 2020.

Helse Nord RHF har fått bistand fra Wergeland Apenes.

I en e-post til Helgelands Blad har administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdóttir tidligere opplyst at en liten kommunikasjonsstab med begrenset kapasitet gjorde det nødvendig å hente inn ekstern hjelp.

Bistanden fra byrået har blant annet handlet om kommunikasjonsarbeid rundt Helgelandssykehuset 2025, koronasituasjonen og varslingssaker, i tillegg til løpende bistand for å lette på stort arbeidstrykk.

Det opplyses om at de andre helseforetakene i Helse Nord ikke har benyttet seg av eksterne kommunikasjonstjenester de siste fem årene.

Med unik tilgang på fagkunnskap lager de podkast om koronapandemien

– Fremstå troverdig

Helse Sør-Øst RHF opplyser at de fleste helseforetakene i helseregion Sør-Øst ikke har benyttet eksterne kommunikasjonsrådgivningstjenester. Dette gjelder Sykehuset i Vestfold HF, Sykehuset Innlandet HF, Sykehuset Telemark HF, Sunnaas sykehus HF, Sykehuset Østfold HF, Vestre Viken HF og Diakonhjemmet Sykehus AS.

Også Akershus universitetssykehus HF opplyser at de ikke har benyttet ekstern kommunikasjonsrådgivning de siste fem årene, men at de har engasjert en fagperson til årlige halvdags mediekurs for ledere i helseforetaket.

– Vi har ikke kurset hvert år, men siden jeg begynte her i 2015 har vi hatt fire slike samlinger. Vi driver en offentlig virksomhet på et område som betyr mye for folk. Da er det viktig at vi fremstår profesjonelt og troverdig utad og i media, forteller kommunikasjonsdirektør Dagfinn Aanonsen til KOM24.

Han forteller at det er de enkelte lederne og saksansvarlige som har ansvar for selve mediehåndteringen, mens kommunikasjonsavdelingen fungerer mer som rådgivere som koordinerer det hele.

– Dette er travle fagfolk som har mye å gjøre, og for mange er møte med media et område som kan oppleves som både krevende og uvant, men på Ahus er det ikke vanskelig å få folk til å stille opp for media. Også når det kommer et kritisk blikk på sykehuset er våre ledere innstilt på å stille opp.

Et slikt mediekurs går blant annet ut på å sette av noen timer til å snakke om hvordan media jobber, hvordan sykehuset og media kan ha et best mulig samspill og at sykehuset skal ha en åpen holdning til mediene. I tillegg er det dialog om det deltakerne måtte synes er vrient eller er engstelige for, forklarer kommunikasjonsdirektøren.

De siste årene har Terje Svabø vært leid inn for å lede dette kurset. Han er tidligere journalist og har jobbet i blant annet Aftenposten, VG, TV 2 og i NRK.

– Valgte å greie oss selv

Ved Ahus er det seks stykker som jobber med kommunikasjon. Totalt er det nesten 10.000 ansatte ved sykehuset. Kommunikasjonsdirektøren forteller at de jobber mye med sosiale medier, intranett, web, layout på brosjyrer og plakater, kommunikasjon ut mot pasienter og pårørende og internkommunikasjon.

– Hvorfor kjøper dere ikke inn flere eksterne kommunikasjonstjenester?

– Spørsmålet vi stiller er hvorfor vi skal det?. Vi gjør det hvis vi ser at vi har et behov, og jeg skal aldri si aldri. Ahus har gjort det før min tid, men jeg tror det er viktig med nærheten til det vi driver med og at det blir best og mest troverdig når vi håndterer dette selv.

Aanonsen legger til at det er mange grunner til at man ønsker kjøpe inn eksterne kommunikasjonstjenester, blant annet kan det være situasjoner hvor man mangler folk.

– Men den situasjonene har vi ikke vært i. Vi vurderte under første del av pandemien om vi trengte mer bemanning, men valgte å greie oss selv.

Her får toppledere trening i kopi av Dax18-studioet: – Vi er mest brukt i Norge

I oversikten opplyses det om at landets største sykehus, Oslo universitetssykehus HF, har benyttet i underkant av 40 000 kroner på kjøp av kommunikasjonsrådgivningstjenester i femårsperioden.

Lovisenberg Diakonale Sykehus AS har i samme periode brukt 570 000 kroner.

Fått hjelp av Zynk

Kommunikasjonsdirektør Tone Hærem ved Lovisenberg opplyser til KOM24 at deres sykehus har en kommunikasjonsstab på kun to ansatte. Det er byrået Zynk som har hjulpet dem med diverse tjenester.

Blant annet i 2016 da sykehuset skulle etablere nytt intranett. Da leide de inn Zynk til å kjøre et prosjekt i forbindelse med dette, med analyse av sykehusets internkommunikasjon.

Kommunikasjonsdirektøren opplyser om at Zynk, i 2017, arrangerte en kriseberedskapsøvelse for sykehuset, og i 2018 var byrået sparringspartner for Lovisenberg i forbindelse med en ny identitetsprofil for sykehuset.

– Vi fjernet mellomleddene som ofte har gjort at kommunikasjon ikke fungerer og informasjon har stoppet opp