Eskil Grendahl Sivertsen, fagdirektør i FFI, og prosjektleder.
Eskil Grendahl Sivertsen, fagdirektør i FFI, og prosjektleder.

FFI skal kartlegge hvorvidt årets stortingsvalg ble forsøkt påvirket

– De utenlandske aktørene blir stadig mer avanserte, sier leder for forskningsprosjektet Eskil Grendahl Sivertsen i FFI.

Publisert

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) jobber på oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, om å kartlegge hvorvidt årets stortingsvalg ble forsøkt påvirket. Dette i et samarbeid med Analyse & Tall og Common Consultancy.

– Det er et faglig spennende prosjekt som er viktig både for norsk demokrati og sikkerhet. Vi får undersøkt om Norge har vært mål for utenlandske påvirkningsoperasjoner, og frem til nå vet vi mye mer om slike operasjoner rettet mot andre land, enn vårt eget, sier leder for prosjektet Eskil Grendahl Sivertsen i FFI, til KOM24.

Prosjektet skal finne ut om Norge ble utsatt for politisk propaganda, informasjonspåvirkning eller desinformasjon fra utenlandske aktører før og under stortingsvalget.

Dette er en del av regjeringens tiltak for å hindre uønsket påvirkning av valget, og i juni la regjeringen frem en tiltaksplan for å forsøke å hindre at stortingsvalget skulle bli påvirket av falske aktører som sprer desinformasjon.

To land peker seg ut

Det jobbes med stordata- og nettverksanalyser for å avdekke eventuell informasjonspåvirkning og desinformasjon fra utenlandske aktører.

– Vi går igjennom store datamengder og analyserer spredning og deling av relevant innhold mellom sosiale medier, blogger, redaksjonelle medier, nettsider og alternative medier.

Politisk informasjonspåvirkning kan forgå på mange ulike måter, og i stor grad på sosiale medier der man ser ulike narrativer og mengder desinformasjon som oppstår og spres gjennom et stort nettverk av utenlandsk-kontrollerte sider, profiler og aktører. Det er interessant for prosjektgruppen å finne ut hva slags informasjon nettverket har spredd, og hvor innholdet har blitt spredd.

– Det er særlig to land som peker seg ut for norsk etterretning. Både Russland og Kina har tidligere hatt kartlagte aksjoner mot andre land, og det er derfor mistanke om at de kan ha interesse av å utføre påvirkningsoperasjoner mot Norge.

Ønsker å holde seg under radaren

Sivertsen forklarer to ulike løp.

– Det første er et målrettet forsøk i et kortere tidsrom for å påvirke enkeltsaker eller svekke tilliten for eksempel til valggjennomføringen, men det krever mye å få til.

Det andre er langsiktig påvirkning med lav intensitet over tid der målet er å gradvis påvirke folk under radaren.

– Dette kan være mer alvorlig og er aktivt over flere år. Det er vanskelig å oppgi en bestemt tid for de ulike løpene, men i det langsiktige handler det i større grad om økt polarisering, svekkelse av tilliten i samfunnet en og gradvis dreining av folks virkelighetsoppfatning gjennom å påvirke hva vi tror og mener.

Informasjonspåvirkning som havner under radaren har oftest en lav intensitet som gradvis manipulerer, og utnytter algoritmer på sosiale medier som Facebook, Twitter og YouTube. Innholdet er gjerne engasjerende og vekker følelser. Mye kan være utfordrende å faktasjekke, enten fordi det er tidkrevende, inneholder en blanding av fakta og desinformasjon, eller ikke er basert på opplysninger som kan sjekkes.

– For å spre rykter eller forsterke allerede eksisterende holdninger, brukes det i mange tilfeller humor eller bilder i forsøk på å vekke og underbygge følelser eller en oppfatning. Ønsket er at innholdet spres til flest mulig, og en tidligere undersøkelse viser at falske nyheter spres seks ganger raskere enn «vanlig» innhold.

Følelsene det spilles på, tar utgangspunkt i saker som betyr noe for mange. I Norge er noen saker langt mer sensitive og utsatt enn andre.

– De som desinformerer og ønsker å påvirke velger gjerne allerede etablerte konfliktlinjer er, slik som «myndighetene i Oslo» mot distriktene eller Nord-Norge og temaer som er egnet til å vekke sterke følelser og uenighet, som innvandring, vindkraft, klimapolitikk, pandemihåndteringen og vaksine for å nevne noen.

Langt mer avanserte

Erfaringen viser også at metodene som brukes i angrepene blir stadig mer sofistikerte.

– De utenlandske aktørene blir stadig mer avanserte, det er ikke lenger bare å lage en masse falske kontoer og trolle på Facebook. Informasjonsspredningen skjer gjennom et sofistikert økosystem av falske nyhetssider, institutter, tenketanker, blogger, grupper og sosiale medier, fremstår som svært overbevisende og er vanskeligere å avsløre.

Økosystemener eies eller kontrolleres direkte og indirekte av utenlandske stater og etterretning.

– For eksempel falske forskningsrapporter og ekspert-uttalelser plantes inn i grupper på Facebook via tilsynelatende autentiske blogger eller nyhetsmedier og både ekte og falske kontoer, hvorpå folk intetanende deler og utvikler nytt innhold basert på dette. Spredningen forsterkes av bots som utnytter de sosiale medienes algoritmer til å oppnå størst mulig spredning til de målgruppene de ønsker å treffe. Statsstyrte medier plukker opp saken og deres dekning av den spres igjen på sosiale medier, forsterket av bots og falske og ekte kontoer. Plutselig er saken så stor at landets offisielle myndigheter kommenterer den, noe som igjen spres. Det er en selvforsterkende runddans av informasjon som lages og spres gjennom lag på lag som gjør dette svært krevende å kartlegge.

Prosjektet avsluttes i desember.

Det var Forskning.no som først skrev om saken.

Powered by Labrador CMS