Slik skal Ap jobbe med å snu bildet av partiet

KOM24 har de siste ukene publisert en rekke intervjuer med kommunikasjonssjefene i de ulike partiene. Denne gangen er det Arbeiderpartiet som står for tur.

Ingrid Langerud er kommunikasjonssjef for Arbeiderpartiet, og jobber tett med planlegging av blant annet kampanjer, arrangementer, internkommunikasjon og kommunikasjonen i både de sosiale og de tradisjonelle mediene.

I tillegg har Arbeiderpartiet en egen kommunikasjonssjef for partiets Stortingsgruppe, Jarle Roheim Håkonsen. Han er partileder Jonas Gahr Støres nærmeste rådgiver.

Viktig med lokal valgkamp

– En ting som har vært viktig for oss i alle valgkamper, og som også er viktig i år, er den lokale valgkampen, forteller hun og utdyper:

– Våre kampanjer skal være nærmest mulig folk der de lever sine liv, med fokus på saker velgerne er opptatt av og engasjert i, enten de bor i nord, i sør, på innlandet eller langs kysten, sier hun og forteller at de vil bruke ulike måter å formidle budskapet på.

– Men hovedbudskapet er det samme over alt, at det nå er vanlige folks tur.

Kommunikasjonssjefen legger til at medlemmene i partiorganisasjonen over hele landet er nær velgerne i sine distrikt, og at hun har tro på at de også gjør ulike og gode vurderinger lokalt.

– Grasrotengasjement har alltid vært viktig for oss. Arbeiderpartiet er en stor frivillig organisasjon, og det er viktig for oss å også i denne valgkampen mobilisere våre frivillige og medlemmer til å bidra.

Pandemien setter foreløpig en stopper for store, fysiske samlinger, og det skaper muligens også noen hindringer for Arbeiderpartiet som er kjent for banke på dører og dele ut roser på gaten.

Men som Langerud sier, kan man drive valgkamp på flere ulike måter.

– Vi vil ta med den rosen og det smilet inn på andre måter for å ha kontakt med velgerne. Når vi ikke kan ringe på dørene til folk, får vi heller ringe med telefonen, forteller hun som et eksempel på noe Ap vil satse på i årets valgkamp.

– Vi er et stort lag og vi har brukt mye tid på å støtte opp og bygge dette laget enten det handler om alle våre kandidater eller alle de folkevalgte og 150 ordførerne våre som er nært og tett på innbyggerne våre, sier hun og forteller at de bruker mye tid på internkommunikasjon og skolering i Arbeiderpartiet.

To fluer i én smekk

Når det gjelder korona har de tilfeldigvis slått to fluer i én smekk da de nylig rekrutterte en kampanjemedarbeider med smittevernfaglig kompetanse.

– Det blir en annerledes valgkamp, og nå var det ikke smittevernkompetansen som gjorde at hun fikk jobben, men vi merker at det er en fordel å ha noen med kompetanse som kan gi trygghet og råd til organisasjonen om hvordan man kan gjennomføre aktiviteter og arrangementer i tråd med de gjeldende smittevernreglene.

For det å planlegge i usikre tider er for alle partiene er utfordring denne våren.

– Planlegging er halve jobben i en valgkamp og nå er den planleggingsjobben en likning med flere ukjente. Sånn sett blir planleggingen litt mer enn halve jobben. Det holder ikke med plan A og B, nå må vi enda litt lenger ut i alfabetet.

I tillegg til korona er også det fragmenterte mediebildet noe som kommunikasjonssjefen trekker frem som en utfordring.

– Det er ikke noe nytt spesifikt, men mediebildet er mer fragmentert og flere små og store medier setter dagsorden, noe som gjør at man har flere kanaler å forholde seg til for å nå frem.

Hun legger likevel til at den største kommunikasjonsoppgaven nå, som i tidligere valgkamper, er å ha et gjenkjennelig budskap over tid og lykkes med å engasjere og mobilisere velgerne.

– Innholdet i politikken er det viktigste for å vinne, minner hun om.

Høyre brukte over en halv million kroner på Snapchat-reklame i 2017 valgkampen

Sosiale medier vs tradisjonelle medier

KOM24 har tidligere intervjuet kommunikasjonssjefen i Høyre som avslørte at de ikke hadde planer om å legge penger i papiravis-annonser i år. Det er heller ikke kanalen Ap satser mest på.

– De siste årene har vi ikke annonsert mye i papir. Det handler mest om kostnadene som er forbundet med det. Hvis man skal nå bredt ut og over tid er det en kostbar annonsering. Mye av annonseringen, også i mediene, skjer digitalt. For Ap blir det i all hovedsak digital annonsering, forteller hun og legger også til at de enda ikke har to streker under svaret på alle kampanjeplaner slik at de kan gjøre justeringer underveis.

Ellers i kommunikasjonsarbeidet jobber de integrert med både kommunikasjon i tradisjonelle og i digitale medier. Når det gjelder redaksjonelt arbeid prioriterer de særlig mye rundt lokale- og regionale medier.

Facebook er en del av sentralbordet

Til vanlig på Ap-kontoret på Youngstorget i Oslo er det seks rådgivere, inkludert kommunikasjonssjef Langerud, som jobber med kommunikasjon. Hvor mange de tar inn til valgkampen varierer.

– Det er ikke et fastsatt antall. Under de siste valgene har vi rekruttert et sted mellom fem til ti mennesker. Dette er da valgkampmedarbeidere som ivaretar flere ulike kommunikasjons- og kampanjeoppgaver. Det vi bemanner opp kapasitet til er særlig å kunne svare og ha dialog med velgere enten det er i sosiale medier eller over telefon, sier hun og legger til:

– Innboksen på Facebook har blitt en utvidet del av sentralbordet. Da har vi et team som går i skiftordninger for å løpende svare på henvendelser, ha kontakt med velgerne og også ting som må modereres.

I tillegg bruker også de ansatte tid på å arbeide med lokale medier og produksjon av innhold.

– Det meste vi lager og produserer av tekster, film og foto lager vi selv. Vi har bygget og rekruttert kompetanse internt over tid. Det gjør at det er kort vei fra idé til gjennomføring.

Bygge opp internt

Langerud kan fortelle at de har avtaler med mediebyråer som bistår med plassering av annonser og rådgivning til betalte kampanjer, i tillegg til bistand til utforming og produksjon av større kampanjeproduksjoner.

Ap har samarbeidet med ulike byråer de siste årene som de fortsatt har samarbeid med, blant annet TRY og Storm121 har vært brukt til å produsere personifiserte filmer.

– Ellers er det slik at å drive en organisasjon slik som vi gjør, er som et lite medie- og digital- og eventbyrå i seg selv, med så mange aktiviteter og arrangementer vi har, sier hun og legger til:

– Vi har også ønsket å bygge opp det miljøet internt hos oss, så vi kan ha eierskapet og kan benytte oss av kompetansen og kreativiteten som bor i vår egen organisasjon. Det har vi stor tro på.

Langerud er i år forberedt på at «tastaturene vil erstatte løpesedler og roser», og legger også til at årets valgkamp vil drives på nye måter som trolig vil tas med videre inn i fremtiden i en verden fri for pandemi.

– Dette er en felles utfordring for alle partiene, men det er også en mulighet til å drive innovasjon i hvordan vi best mulig engasjerer og mobiliserer velgerne til å delta i demokratiet. Det er det store felles samfunnsoppdraget alle vi som er politisk engasjert kjemper for, og det blir stadig viktigere i kampen mot ekstremisme, sier hun.

– Et rotterace

– Det blir et rotterace. Det blir hardt arbeid, men veldig spennende, og vi er faktisk i rute på mange ting, sier Roheim Håkonsen om forventningene til årets valgkamp.

Han forteller at opp gjennom årene er maskineriet i Ap blitt fryktet, fordi de er så mange.

– Vi har gått ned på målingene, men vi er likevel mange titusener flere medlemmer enn andre partier. Vi har et stort apparat, og vi er alltid best på å dele ut roser, banke på dører, og trykke hender, sier han og nevner i likhet med Langerud at koronarestriksjonene setter en stopper for det.

– Det kan man bli skremt av, men vi er også partiet som ofte får hederlig omtale og vinner priser for vår digitale valgkamp, så vi må bare ha troen på at vi kan gjøre det i år og.

Han er tydelig på at det som blir mest utfordrende i denne valgkampen er å snu bildet av Arbeiderpartiet.

– Det er en tung trend i politikken at folk heier på de det går bra med fra før, og finner dritt på de det går dårlig med. Sånn sett må vi finne på noe kult og viktig som gjør at folk begynner å endre bildet av oss, sier han.

Og for kommunikasjonsteamet handler det nå om å legge frem gode saker.

– Vi må rulle ut saker som vi vet er viktig for de som skal stemme på Ap.

I et intervju med KOM24s søsteravis Medier24 uttalte Roheim Håkonsen nylig at han blir «oppgitt når «ikke-sakene» behandles som rystende, nasjonale skandaler» av pressen.

– Fryktelig

Han forteller at en ting de vektlegger når de medietrener politikerne er å få de til å snakke som «vanlige folk» og gå rett på sak.

Nyhetsredaktørene slår tilbake mot kritikken: – Blir konspirasjonsladet

– De trenger ikke være så «flinke», men snakke slik de ville ha gjort dersom de sto på et fortau, selv når de skal snakke i et studio, forklarer han.

Den siste uken har Stortinget vært stengt, og mye av medietreningen og kursingen foregår over Teams.

Roheim Håkonsen beskriver Teams som «fryktelig», men han legger også til at hvis det blir slik at en under denne valgkampen bare skal møte velgerne på Teams, er det en fordel å ha øvd seg på plattformen på forhånd.

– Jeg har snakket mange år i TV-studio, og likt som på Teams er det en vanskelig greie ettersom en ikke ikke peiling på publikum. Da må en rett og slett skape engasjementet selv, i et ekstremt død publikum. Det er en egen teknikk, sier han.

MDG: – Ulempen med en «digital valgkamp» for et lite parti er at de store partiene kan bruke uhorvelig mye penger