Familiebedriften Hennig-Olsen tar små steg for å bli bærekraftige: – Det var en a-ha opplevelse

I fjor var første gang Nordens eldste iskremprodusent nådde over en milliard i omsetning, og skal vi tro Hennig-Olsen har årets gode sommervær flere steder i landet ført til gode penger i kassen i år også. Neste år fyller iskremprodusenten 100 år.

Administrerende direktør og eier Paal Hennig-Olsen i Hennig-Olsen trekker frem flere milepæler han er stolt av.

– Vi har greid å følge utviklingen i samfunnet og hele veien tilpasse oss. Det har vært viktig, sier han mandag ettermiddag under Arendalsuka 2021.

På programmet står en samtale mellom nettopp direktør Hennig-Olsen og direktør for forretningsutvikling, Ronny Matre Wulff, som har ansvaret for iskremsprodusentens bærekraftsarbeid.

Temaet er bedriftens syn på bærekraft og samtalen ledes av seniorrådgiver Mah-Rukh Ali i kommunikasjonsbyrået Nucleus.

På spørsmål fra Ali om hvordan selskapet definerer bærekraft, forteller Wulff at det handler om å ta den kloden vi har og gi den videre til våre barn i en bedre forfatning enn vi selv mottok den.

– Iskrem handler om iskrem-lykke og da hvordan vi skal sørge for at neste generasjon, og neste generasjon etter der igjen skal kunne få føle på det samme. Is er glede, barndomsminner, nostalgi og lykke, sier han.

Nucleus fyller Bærekraftshuset under Arendalsuka

– Se på hele verdikjeden

Han forteller videre at selskapet jobber systematisk med bærekraft. Blant annet bestilte selskapet en rapport for å måle hvordan de selv lå an på feltet.

– Rapporten ga oss mye verdifull innsikt og da fikk vi muligheten til å se på hele verdikjeden vår, sier Wulff og forklarer at det de gjør på fabrikken står for kun 1 prosent av klimaavtrykket de legger fra seg.

– Det var overraskende og en aha-opplevelse for oss. Rapporten gir oss derfor mulighet til å se hvor vi kan gjøre endringer og ha størst påvirkning.

Han forteller at noe av det største klimaavtrykket blant annet kommer fra ingrediensene som brukes slik som sjokolade, melk og fløte.

– Da kan vi for eksempel jobbe med mer klimavennlig ingredienser. Vi ser at folk er opptatt av premium-produkter, sunnhet og helse. Det selger og det er bra for miljø og folkehelsen.

Det kommer også frem at selskapet tilbake i 2018 gjorde endringer når det gjaldt emballasje på Sørlandsis-boksen. Bare det å gjøre selve designet på emballasjen tynnere har gitt effekt.

Mener ordet «bærekraft» brukes for mye og på feil måte: – Skummelt hvis det blir mange tomme løfter

– Med det vil vi spare 50 tonn med plast hvert år. Det vil si at vi, bare de siste årene, har spart hundrevis av tonn med plast. Det er ingen enorme sprang, men vi må ta små steg som påvirker klima positivt.

– Har det noe for seg?, spør samtaleleder.

– Ja, vi tror jo det, absolutt. Vi mener at alle monner drar, og vi må gjøre vårt og inspirere til at andre kan gjøre det samme, svarer Wullf.

Bærekraft og omdømme henger ofte tett sammen, og Hennig-Olsen forteller at de har merker at også forbrukerne er opptatt av bærekraft.

– Er det viktig for dere å innta en posisjon som forbilder?, spør Ali.

– Jeg tror det er i ferd med å bli hygienefaktor. Og det er en kommunikasjonsjobb også. Det viktigste for oss er å jobbe systematisk med dette internt, og om det kommer frem for forbrukeren også er det bare bra, svarer Hennig-Olsen.

Wullf legger til at de forsøker være påpasselige med hva de promoterer, med tanke på grønnvasking, men samtidig at det er greit å tråkke feil om de kan lære av det og inspirere andre.

– Mange sier om dere at dere kanskje gjør mer enn det dere får kommunisert utad. At dere er litt forsiktige. Plager det deg?

– Nei, det gjør det ikke. Nå har vi gjort en stor jobb med å kartlegge hva som skal gjøre og vi har ennå en lang vei å gå. Når ting begynner å fungere og vi får til de tingene vi vil kan vi kanskje begynne snakke høyere, sier Hennig-Olsen sjefen.

Disse 54 vil jobbe med SoMe for Universitetet i Bergen