Ketil Raknes og Bente Kalsnes har prøvd å kartlegge omfanget av desinformasjon og misinformasjon norske kommunikatører blir utsatt for.
Kat Gade/KOM24/Høyskolen Kristiania.
Ny undersøkelse: En av fem kommunikatører har opplevd desinformasjon eller feilinformasjon
Et økende problem som norske kommunikatører må finne strategier for å takle.
– Foreløpig er det et begrenset problem i norsk sammenheng. Men jeg er overrasket over at det har begynt å bli en utfordring og noe som kommunikasjonsfolk må forholde seg til.
Det sier Ketil Raknes ved Høyskolen Kristiania til KOM24.
Han har nylig utført en undersøkelse på oppdrag for kommunikasjonsforeningen hvor han har kartlagt hvem norske kommunikasjonsrådgivere er og hvilke utfordringer de møter på.
700 kommunikatører har svart på undersøkelsen.
Konspirasjonstoget
En av tingene kommunikasjonsrådgiverne har svart på er dette med desinformasjon og feilinformasjon.
Undersøkelsen avdekker at nesten 1 av 5 mener at feilinformasjon og desinformasjon er et betydelig problem.
– De neste 10–15 årene vil kommunikasjonsfolk bli sterkt involvert i debatten om hvordan kommunikasjonsfolk kan være portvokter og holde desinformasjon og falske nyheter utenfor den offentlige sfæren, sier Raknes.
Med desinformasjon mener man informasjon som har til hensikt å villede, mens feilinformasjon sikter til informasjon som er feilaktig, men hvor intensjonen bak ikke er å skade eller villede.
Bente Kalsnes, førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania, sier at dette i seg selv ikke er noe nytt fenomen.
– Det nye er hvor raskt det kan spre seg til et stort publikum. Tempo og distribusjon er annerledes med de store kanalene og det å skulle rette opp en feil er ofte ganske vanskelig. Folk husker ofte feilen bedre enn rettingen og sjokkerende historier er noe som fester seg mer enn den nyanserte versjonen, peker hun på.
Undersøkelsen viser at det er i kommentarfelt og sosiale medier, det er størst problem, deretter i ikke-redaksjonelle nyhetsmedier, mens det er svært få som opplever at redaksjonelle medier utgjør noen stor utfordring.
Hennes kollega Raknes mener der er for mange typer organisasjoner fristende til å prøve seg med feil eller desinformasjon for egen fordel.
– Politiske parti og interesseorganisasjoner kan det være fristet å hive seg på konspirasjonstoget, sier han.
Kalsnes forteller at en del institusjoner har utviklet strategier for å forholde seg til desinformasjon. Blant annet har både svenske og britiske myndigheter laget egne håndbøker for hvordan man skal svare.
– Bør utvikle planer
Blant annet tar de opp hvor og hvordan skal man svare. For det er ikke alltid det er lurt eller nødvendig å gå inn og svare.
– Men i mange tilfeller må man inn og korrigere eller gi et svar på påstander som kommer fram, mener hun.
Hun tror at man bare vil se mer av dette fremover, noe som også stiller andre krav til kommunikasjonsrådgivere.
– Det å skulle oppdage og håndtere desinformasjon krever andre typer kunnskaper og erfaring enn hva som er vanlig i kommunikasjonsjobb. Man må jobbe på andre måter for å oppdage det og ha andre strategier for å håndtere det, peker hun på.
Det er særlig i det offentlige og i større bedrifter man blir utsatt for desinformasjon og feilinformasjon.
– Da kan det være lurt å utvikle planer og strategier til hvordan man forholder seg til ulike typer feil og desinformasjon, sier hun.
