Vilma Luamo-aho har vunnet flere priser for sin undervisning og forskning, og har gitt ut flere fagbøker om kommunikasjon, digitale borgere, og hvorfor denne målgruppen er fundamentalt annerledes å nå ut til.

– Fremtidens kommunikasjon vil ikke få mye oppmerksomhet, med mindre det er inspirerende og påvirker samfunnet og miljøet på en positiv måte

Vilma Luamo-aho holdt foredrag om fremtidens digital kommunikasjon.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Siste dag av Kommunikasjonsdagene, som blir arrangert av Kommunikasjonsforeningen, er i gang, og dagens første foredrag ble holdt av Vilma Luamo-aho, professor i kommunikasjon og visedekan for forskning ved Jyväskylä University School of Business and Economics (JSBE).

Foredraget ga innsyn i kommunikasjonsfagets framtidige utfordringer. Hvordan skal offentlige myndigheter nå ut til målgrupper gjennom digitale flater, og hva slags kommunikasjon som fungerer i den sammenheng.

– Framtidig kommunikasjon vil bli forskjellig fra det vi er vant til. Det vil bli mer fokus på å være mer visuell, spisset og målrettet. Fokuset vil også være på å unngå spam, og optimalisere kommunikasjon slik at den møter enkeltpersoner behov.

Sponset informasjonsspredning

Mye av kommunikasjonen vil være sponset fordi organisasjonene selv ikke har makt nok til å fange samfunnets oppmerksomhet. Derfor vil de ha behov for hjelp til å spre og nå ut med informasjon.

– Med mindre det er inspirerende og påvirker samfunnet og miljøet på en positiv måte.

Luamo-aho sammenligner framtidig kommunikasjon som å gå til kjøleskapet, hvor håpet er å finne forskjellige snacks hver gang. På samme måte vil informasjon være inspirerende snacks i fremtiden. Utfordringen er at det må skape realistiske forventninger. Informasjonen må svare på spørsmål som både er aktuelle her og nå, og som kommer til å bli aktuelle.

I boken « The Handbook of Public Sector Communication» svarte flere respondenter at kommunikasjons i offentlig sektor defineres som målrettet, som foregår mellom organisasjoner, med mål om å bygge og opprettholde samfunnets tillit og goder.

Overfladisk kommunikasjon

Selv har Luamo-aho jobbet i offentlig sektor. Når hun samlet data til boken i Spania og Finland, kom det fram til at definisjonen av offentlig kommunikasjon var «Kommunikasjon er tilfeldig meldinger med problemstillinger, ufølsomme lister med fakta som inneholder mange vanskelig ord, som er et forsøk på å imponere media og fremstå som viktig».

Hennes argument er at kunder, ansatte eller innbyggere klager på offentlig kommunikasjon, klager som et resultat av opplevelser som ikke samsvarer med forventningene. Enkeltmennesket som leser organisasjonens nettside, retningslinjer eller ringer servicetelefon forventet noe annet enn det de fikk.

– Noen ganger er det organisasjonen som ikke gjør en god nok jobb. Men andre ganger kan det være fordi de har satt for høye og urealistiske forventninger. Eller at innholdet fremstilles feil i forhold til budskapet, de blir blinde for egen tekst. Derfor kan det være lurt å få andre øyene til å se på det vi kommuniserer.

– Den gode nyheten er at med kommunikasjon kan du endre de dårlige opplevelsene til kundene. Du endrer måten de tilnærmer seg organisasjonen, eller forventningene.

Målrettet og raske svar

Underveis i foredraget tok hun fram flere deler fra den nyutgitte boken. Der hun blant annet hadde sett på hva innbyggerne forventer av offentlig sektor på digitale flater, og hvilke logikk organisasjonen følger.

– Folk forventer rask og effektiv service, som ikke nødvendigvis samsvarer med organisasjonens policy for håndtering. Offentlig sektor ønsker å gi svar, samtidig som de vil sørge for at det utarbeides poltikk rundt temaet og følge det opp.

Videre legger Luamo-aho til at folk forventer er at meldinger og informasjon er personlig i form av at det interessere dem og er relevant for deres livssituasjon. På samme tid kan ikke organisasjoner målrette innholdet til millioner av mennesker.

– Samfunnet forventer at kommunikasjonen er målrettet mot dem, hvis de går igjennom endringer i livet og trenger mer informasjon om skatt eller lignende. Det er umulig å nå ut med personlig innhold til enkeltmennesket.

Influenserne er som meg

I tillegg til at fremtidens kommunikasjon vil bli mer målrettet mot enkeltmennesket, forventningsfullt og sponset tror hun også at den offentlige sektoren må se på hvem som influenser i det digitale samfunnet.

– Folk blir påvirket av andre som er som «meg». For eksempel ser vi på en som produserer innhold til YouTube som en «venn» som tenker som en selv. Hjernen vår tenker at de er en venn, ikke en som skal influense oss.

Hun forklarer at hjernen vår filtrerer unna at de i utgangspunktet er en influenser som skal selge oss noe, eller påvirke oss til å gjøre. De har ikke en hemmelig agenda, noe man er vant til at en organisasjon eller selskap alltid har.

– En annen form for influenser er et begrep som heter «boxturner». Det er en person som ser på baksiden av ting, som finner opplysende informasjon vi selv ikke klarer å finne.

«Boxturning» med fordeler

Boxturning kan være et smart virkemiddel på nett. Lister som « fem ting du ikke visste om statsministeren/stortinget» er sterke saker fordi det gir informasjon om ting en ikke vet, men som vi føler vi burde vite.

– En influenser er også en som støtter eget syn, og har samme holdninger som en selv. Ingen går på nettet for å endre holdninger. Det er også en som gir deg positive følelser av innholdet de deler med deg. En som gjør at du føler at du hører til.

– Oppmerksomhet er den nye valutaen. Se på om er det noe din bedrift kan «boxturne» selv? Det gir deg en konkurransedyktig fordel.

Avslutningsvis forteller Luamo-aho at kommunikasjons oppgave er å opprettholde organisasjonens hensiktsmessige eiendeler. Skape tillit og omdømme mellom alle interesseparter.

Powered by Labrador CMS