Da det stormet som verst rundt VG hentet de inn spesialkompetansen til Camilla

– Min røde tråd er kommunikasjon. I Trigger jobbet vi lite med internkommunikasjon for kunder og da jeg begynte i Schibsted så jeg for meg at det skulle være en mye mer ekstern kommunikasjonsrolle, men det var jo ikke det. Så bare det å skjønne matriser og hvordan så store konsern er organisert med rapporteringslinjer er kjempefascinerende. Det er akkurat som et stort puslespill som aldri ble ferdig lagt for det dukket alltid opp en ny avdeling eller noe som du ikke visste hva var.

Det sier Camilla Kim Kielland til KOM24.

Aldri hatt en karriereplan

Hun har bare vært en kort tid i sin nye sjefsstol i Morgenstern, men hun har satt seg ned med KOM24 for å snakke om den svært spennende karrieren som har vært og hva fremtiden bringer for henne.

Og selv om hun har hatt mange svært spennende posisjoner gjennom årene, nekter hun for at det ligger en stor strategi om å komme seg opp og fram.

– Jeg har aldri hatt en slik plan om hva jeg gjør om fem år, ti år, eller ambisjoner om å bli leder. Jeg har bare fulgt magefølelsen og så er det litt tilfeldigheter. Noen jobber er bare tilfeldig, det dukker opp en mulighet og så er timingen riktig, sier hun.

Hun begynte sin karriere i mediene på 90-tallet som programleder i Midt i Smørøyet og hun har vært programleder for Barne-TV på NRK. Men det er i kommunikasjonsbransjen hun har slått seg opp.

Hun begynte karrieren i byrået som da het Brynhildsen Woldsdal PR, og som senere ble 20/20 Communications AS. Der var de bare fem stykker i begynnelsen, men etter litt over fem år og mye jobbing med selskapskommunikasjon og børsnoteringer, krisekommunikasjon og profilering av toppledere hoppet hun over til Los & Co der hun jobbet mye med PR og markedskommunikasjon og blant annet fikk ansvaret for å få PR på plass i byrået.

Så dukket muligheten for å starte Trigger opp. Sammen med Henrik Røtjer Guderud, Preben Carlsen og Markus Eckbo Endresen, begynte de det som var Norges første kommunikasjonsbyrå som spesialiserte seg innen fagområdet engasjerende kommunikasjon.

Øltesten

– Jeg har alltid hatt jobb som hobby, jeg går alltid all in. Så det var en tanke om at når jeg først skal jobbe mye og bruke så mye tid på det, er det fint å kunne eie selv og være med og påvirke det fullt og helt, forteller hun om hvorfor hun var med og startet opp byrå.

Kielland sier det var veldig fascinerende å være med fra start og gjøre det på sin måte, basert på deres verdier og hvordan de ville drive med kultur og lederskap.

– Ingen av oss hadde gjort det før. Og så gikk jo det veldig bra, sier hun.

I begynnelsen var de veldig tydelig på at de ikke skulle være for mange og at de skulle ha det gøy. Det skulle ikke bare være fakturering.

Byrået talte 50 ansatte da hun solgte seg ut i 2016.

Kielland mener at en av grunnene til at de lykkes var måten de rekrutterte på.

– I begynnelsen på Trigger hadde vi øltester der vi tok folk med ut for å se at det sosiale stemte, men det var ikke en veldig skalerbar modell, sier hun og ler.

Topplederen i Corporate Communications tar seks måneders pappaperm: – Jeg vil ikke jobbe en plass der det ikke er greit

Hun sier at hun hadde fantastiske år i sitt eget byrå, men at det etter hvert var på tide å gå videre.

– Jeg husker en gammel sjef som sa til meg at uansett hvilken jobb du har så kommer læringskurven til å flate litt ut etter en tre til fem års periode, uansett hvor stor arbeidsplassen er. Jeg tror nok det er noe i det, sier hun.

Hun mener det er gyldig selv for store arbeidsplasser. Etter hvert blir ting litt mer rutine. Samtidig understreker hun at det er viktig å være på en arbeidsplass en viss periode og, for å lære arbeidsplassen å kjenne.

Men da hun var ferdig i Trigger var planen å bruke et halvt år på å finne ut hva hun skulle jobbe med videre. Hun skulle bruke tiden godt, drikke kaffe med folk og se på hvilke muligheter som dukket opp.

– Så jeg drakk masse kaffe og pratet mye med folk, sier hun.

– Det var mange som ville ha deg?

– Det var mange som ønsket å ta en prat, og det synes jeg jo var veldig hyggelig, sier hun.

Men plutselig dukket drømmejobben i Schibsted opp.

– Jeg fikk jobben og basically et blankt ark og beskjed om at disse må du snakke med og så var det å forme min egen stilling, forteller hun.

Elsker omstillinger og usikkerhet

Da hun begynte i Schibsted var de 8000 ansatte og de hadde konsernsjefer for hvert land. Så delte de selskapet i to divisjoner, media og markedsplasser. Deretter så skilte de ut Adevinta og Schibsted var nede i 5000 ansatte, og nok en omorganisering.

Nylig har de gjennomført nok en omorganisering.

Det digger Kielland.

– Jeg synes det er dødsgøy når det er omstillinger og masse usikkerhet og det å prøve å skape den tryggheten gjennom min rolle, sier hun.

Schibsteds kommunikasjonsdirektør om medieinnsalg: – Terskelen er høy

VG-ledelsens rådgiver

Under Bar Vulkan-episodene måtte hun trå til og være VG-ledelsens egen kommunikasjonsrådgiver. Da ble VG-toppene beleiret av journalister fra andre mediehus og visste ikke helt hva de skulle svare på spørsmål fra sine bransjekollegaer.

Men hun sier at det ikke var noen selvfølge at VG skulle bruke kompetansen de alt hadde på huset.

– Mediehusene og merkevaren til VG er ikke nødt til å bruke kommunikajsonskompetsansen som er i Schibsted og det var jeg også veldig tydelig på. Jeg er her, men det er opp til dere, forteller hun.

Etter hvert kom de med et ønske om at hun skulle bidra, og da hun gjorde det jobbet hun veldig tett med VG-redaksjonen og ledelsen under den perioden.

Når KOM24 spør henne hvordan det var, blir hun stille lenge før hun svarer.

– Det jeg var imponert over var det samholdet som oppstår i kriser. Du blir veldig klartenkt og for dem var det nok godt å ha en som så det utenfra, men som også hadde forståelse for Schibsted fra innsiden og kjenner mediehusene. Så det å få noen som kan utfordre og likevel være lagspiller tror jeg var fint, sier hun.

– Men VG har fått en del kritikk for hvordan krisen ble håndtert på? Dere ble oppfattet som lukket, det var begrenset med svar man fikk på spørsmål. Hva tenker du om den kritikken som er kommet i ettertid?

– Det er lett å stå på utsiden og hele tiden tenke at man må ha det svaret nå, man trenger det nå og pusher på tid. Samtidig så er det sånn at de på innsiden trenger av og til å få kontroll over situasjonen. Det er spørsmål du ideelt sett skulle ha svart på, men du har de ikke. Du har ikke helt oversikten selv internt. Det er viktig å ha forståelse for nettopp det, mener hun.

Fra gigantisk konsern til lite byrå

Kielland sier at om det ringer en journalist er det deres jobb å svare så raskt som mulig og hun sier de vet journalistene har en deadline og det skal de respektere. Hun mener kommunikasjonsrådgivere er en pådriver for å sikre at mediene får svar så raskt og tydelig som mulig.

– Det tenker jeg også på at det er en tommelfingerregel. Jeg elsker mediene og har en kjempestor respekt for journalister. Journalistikken setter jeg ekstremt høyt så det å kunne sikre at dere får den informasjonen dere trenger så raskt som mulig er et viktig prinsipp for meg. Men av og til må man forstå, det er ikke det at vi ikke vil gi det svaret, eller holder det tilbake, men det er rett og slett umulig å gi det for det er enkeltpersoner eller prosesser som man ikke har helt oversikt over, sier hun.

– Hadde VG behov for å profesjonalisere den delen av krisehåndteringen sin?

– Vet ikke om jeg skal si profesjonalisere, men når du selv står i en krise, de lederne som skulle bruke tiden på det de vanligvis gjør måtte bruke tiden på masse annet. så man trenger et par ekstra hender inn for å få oversikt, sier hun.

Etter tiden i giganten Schibsted, som hadde over 5000 ansatte da hun sluttet, bar det i høst over til lille Morgenstern på Karl Johan, med sine 25 ansatte. Hun sier hun ikke var på jobbjakt, men at det hele startet med en digital kaffe.

Hun kaller det en fin prosess og trekker fram at de deler mye av det samme verdisynet og troen på kommunikasjonsfaget, som en grunn til å gå dit.

– Men hadde noen sagt til meg i vår at jeg skal gå hit, hadde jeg sagt ha-ha, sier hun.

For hun hadde ingen planer om å bytte jobb. Hun hadde ikke engang hadde drømt om at hun skulle begynne som byråleder i Morgenstern. Før de ringte.

– Det er et byrå jeg alltid har sett opp til, og i løpet av prosessen føltes det mer og mer riktig. Ikke minst etter hvert som jeg ble bedre kjent med flere av folkene der, sier hun.

Kielland sier at Morgenstern skal være et hyggelig byrå. Men også et byrå som er tydelige på hva de tror på.

– Det handler og om at vi skal være tydelige på hva vi skal være best på og at vi er faglig drevet. Men vi skal og forhåpentligvis være hyggelig å være sammen med. Den sosiale og personlige matchen er også veldig viktig.

Hun snakker og om viktigheten av å være likestilte samarbeidspartnere med kundene og å ha langsiktige samarbeid.

– Det tar litt tid å bli kjent. Så jo lenger relasjon du har til en kunde, dess større sjanse for at man gjør en god jobb, sier hun.

Men som i alle forhold så er det sånn at noen forhold bør ta slutt.

– Jeg tror heller på færre kunder og gode og langsiktige relasjoner. Og så er jeg opptatt av at kjemien stemmer med de man jobber sammen med. Om man vil ha et byrå der man dikterer hvordan man vil ha det, så er kanskje ikke Morgenstern det rette byrået, sier hun.

– Vil ansatte og kunder merke at det har kommet inn en ny sjef?

– Jeg kommer ikke inn og skal endre kjernen i Morgenstern, men bygge videre på det som allerede finnes her. Så sånn sett merker man ikke noe. Min jobb er å hjelpe Morgenstern å se hva som kommer i morgen, samtidig som jeg skal jobbe som rådgiver for kunder, noe jeg gleder meg til, sier hun.

Men hun skal ikke bare være sjef, hun er også rådgiver igjen, for første gang på mange år.

– Det er en helt annen dynamikk å jobbe med kunder, det er en spenning jeg gleder meg til, sier hun.

– Historisk sett har du bare fem-seks år igjen her?

– Jeg har aldri noe bilde av hvor lenge jeg skal være et sted. Men når jeg går inn i det så gjør jeg det med hud og hår og gjør det 100 prosent. Så min ambisjon er å være her lenge. Når jeg er her, så er jeg her, sier 43-åringen.

Trigger feirer jubileum: – Må fortsette å være irriterende, provoserende og brysomme