Forrige gang var det nattevandringer som satte bærekraftsmålene på kartet, nå skal Norad gå litt spissere til verks for å treffe nye grupper med bærekraftskommunikasjon. Her et bilde fra nattevandringen i Tromsø i 2019.
Forrige gang var det nattevandringer som satte bærekraftsmålene på kartet, nå skal Norad gå litt spissere til verks for å treffe nye grupper med bærekraftskommunikasjon. Her et bilde fra nattevandringen i Tromsø i 2019.

Norad setter i gang årets største kampanje: Skal treffe 60 prosent av befolkningen med bærekraft

Jobber med å gjøre bærekraftsmålene enda mer kjent blant nordmenn.

Publisert

– Mange er positive og interesserte, men vet ikke hvor man skal begynne. Da er mat en plass å begynne og vise at man kan gjøre endringer. Vi skal ikke være moralistiske rundt hva folk putter i munnen, men heller vise hva man kan bidra til og mulighetene som er.

Det sier Marte Lid, prosjektleder for Bærekraftsmålkampanjen til Norad.

De skal nå bruke mat for å kommunisere bærekraftsmålene gjennom kampanjen MatEffekten.

Vil komme nær folk

De kommuniserer gjennom en matvare, slik som ris eller bønner, og tar historien om hvordan den matvaren kan bidra til likestilling eller bedre utdanning, som er de forskjellige bærekraftsmålene.

De starter med små animasjoner som forklarer veien fra en matvare til et bærekraftsmål, via spesifikke prosjekt de jobber med.

–Et eksempel er scubarice i Bangladesh som tåler flom, og da gir mer stabil inntekter og som gjør at man kan sende barna på skolen, sier Lid.

Hun sier at det handler om å forenkle det og gjøre det nær folk.

– Vi gjør det for å forenkle det og gjøre det mer nær folk. Det er lite risproduksjon i Norge, men vi spiser ris og mat. Det er noe som bringer folk sammen, enten du er fattig bonde i Malawi eller journalist i Norge. Du spiser mat og du har sett ris og bønner, det er ting vi bruker til vanlig, sier hun.

Lid peker på at mange av de fattigste i verden er bøndene, som man vil bidra til at nå skal få et bedre liv.

– Vi skal øke kunnskap om det og kunnskap og kjennskap til bærekraftsmålene, forteller hun.

Mer spisset enn tidligere

Bærekraftsmålene

- De 17 bærekraftsmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
- Bærekraftsmålkampanjen MatEffekten er en satsing fra Norad for å øke engasjement og kunnskap om bærekraftsmålene hos den norske befolkningen

Matproduksjon og matsvinn står for en tredjedel av totale klimagassutslipp, viser tall fra FNs klimapanel. Samtidig er produksjon av mat – og dyrefor – viktigste årsaken til at én million plante- og dyrearter trues av utryddelse, ifølge FNs naturpanel.

Samtidig har Norad jobbet aktivt med å gjøre bærekraftsmålene kjente blant nordmenn. I 2015 kjente 35 prosent av nordmenn til målene og i 2020 var det økt til 70 prosent.

Men nå er målet å øke kunnskap og kjennskap til det Norad driver med. Dermed går de videre fra den bredere og engasjerende kampanjen, som den forrige kampanjen var, til det mer spissa som denne kampanjen er.

Kampanjen består av seks animasjonsfilmer og en mer generell film som skal ut i sosiale medier og en landingsside. Kampanjen skal vare ut november er planen.

Det hele ble sparket i gang før helgen med en bærekraftslunsj hvor Yara, Kirkens Nødhjelp, Havforskningsinstituttet og Mat fra kysten deltok og snakket om mat og mateffekt og matproblemer.

Ny partner

– Dette ble filmet og det skal lages natives som skal ut etter hvert, forteller Lid.

– Vi prøver å nå de som ikke er klimaentusiastene.
– Vi prøver å nå de som ikke er klimaentusiastene.

Det er Los & Co som har laget kampanjen med Norad. De vant i vår anbudskonkurransen for å bli Norads kreative og operative partnerbyrå

– De vant anbudet med denne ideen, og det har vært veldig spennende og gøy å jobbe med dem. De har snudd seg fort og vi gleder oss til å jobbe videre med MatEffekten sammen med dem, sier Lid.

Kampanjen er den største som Norad har satt i gang i år og har et budsjett på rundt fem millioner kroner.

Målgruppen for kampanjen er svært bred.

– Vi går ikke etter kjønn, alder eller bosted. Vi prøver å nå de som ikke er klimaentusiastene, forteller hun.

Det betyt folk som tror på klimaendring og vil gjøre noe selv men ikke har kommet i gang og de mer konservative som er folk som tror på klimaendring, men mer tilbakeholden til endringer, men tror på teknologien.

– Disse gruppene utgjør 60 prosent av befolkning, peker Lid på.

Powered by Labrador CMS