– «Glem Fredrik Skavlan-intervjuet, det var VG-journalist Bjørn-Martin Nordby som gjorde det store scoopet da Justin Bieber satte Oslo på hodet.
Fredrik Myhre
– Det var da Bieber hadde forlatt restauranten at det famøse skjedde
Havnet i boken «Jævla bra byline», etter at han liverapportere fra Justin Biebers sushimiddag.
I «Sommerpraten» stiller KOM24 en rekke personer i kommunikasjonsbransjen spørsmål om hva de gjør i sommer. I tillegg får vi høre litt om hvilke tabber vedkommende selv har gjort på jobb og hvilke råd de vil gi andre som ønsker lykkes i bransjen.
I dag er det kommunikasjonsrådgiver og fagleder PR & Samfunn i Trigger, Bjørn-Martin Bache Nordby som forteller om sommerplaner og møtet med Justin Bieber.
– Hva gjør du i sommer?
– Jeg satser alt på at værgudene forbarmer seg over Sør-Norge i år, så det blir to uker ved sjøen i Kragerø og en uke på fjellet i Hallingdal med kone og barn. I hver ende av ferien skal treåringen få boltre seg i henholdsvis Hunderfossen og i Dyreparken i Kristiansand, med mamma og pappa halsende etter. Det blir nok en annerledes opplevelse enn sist jeg var der, som barn for cirka 25 år siden.
– Hvilken låt gir deg mest sommerfølelse?
– I Trigger har vi en tendens til å bryte ut i allsang til Tom Jones’ «Delilah» på våre årlige sommerfester – det gir sommerfølelse. Ellers har jeg utrolig gode minner fra et spesifikt øyeblikk på en roadtrip fra Miami til Key West med min kjære for mange år siden. Ved Key Largo, akkurat i det vi fikk Atlanterhavet på den ene siden av veien og Mexicogolfen på den andre, kom U2s «Where the streets have no name» på radioen. Det ga oss bare en vanvittig frihetsfølelse, og siden har det vært en låt som betyr sommer og ferie for meg.
– Hvordan oppsummerer du 2021 i kommunikasjonsbransjen så langt?
– Pandemien har selvfølgelig preget både bransjen og kommunikasjonen til de fleste virksomheter, mens Clubhouse vel må sies å ha vært dette halvårets store snakkis i vår bransje - for en kort periode. Så synes jeg det er interessant å se hvordan ulike virksomheter nå navigerer og kommuniserer rundt bærekraft. Her mener jeg vår bransje allerede har og kommer til å få en nøkkelrolle fremover, for å sikre at historiene om de reelle bærekraftstiltakene som monner kommer frem i lyset og bidra til at kundene våre ikke blir satt i grønnvasking-båsen.
– Hvilken bransjeperson har imponert deg i år?
– Han kan neppe kalles en bransjeperson, men åpenheten og ærligheten forsvarssjef Eirik Kristoffersen fører i sin eksternkommunikasjon blant annet i media har vært forfriskende å se. Jeg ble i likhet med Nils Apeland svært imponert over måten han håndterte VGs kritiske søkelys på Forsvarets medvirkning og ressursbruk i Kompani Lauritzen-finalen på og synes det var interessant å lese KOM24s intervju med forsvarssjefens kommunikasjonssjef i etterkant. En toppsjef som tar medieopptredener «stort sett alltid på strak arm» og som forfekter åpen, ærlig og troverdig kommunikasjon er veldig gledelig å se. Når han nylig også valgte å delta i Pride-paraden som den første forsvarssjefen noensinne, så vitner det om en sjef som ikke er redd for å ta standpunkt og som sender tydelige signaler både med ord og handlinger.
– Hva er årets flause til nå?
– Det må vel være da statsministeren vår, som gang på gang har understreket viktigheten av at vi til enhver tid følger de gjeldende koronareglene, selv gjorde en aldri så liten regnefeil på antallet gjester under bursdagsfeiringen med familien på Geilo. Den var lei.
– Hva er den største tabben du har gjort på jobb?
– Det er sikkert delte meninger om det var en tabbe eller et lykketreff - det spørs nok på øyet som ser. Men tatt i betraktning hvordan det har ført til mye spøk og latter blant både kolleger og venner i ettertid, så skriver jeg det på tabbekontoen. Så bidrar jeg sikkert til ytterligere spredning av historien ved å nevne det i denne spalten, men det lever jeg fint med. Vi skal tilbake til da jeg jobbet som allmennreporter i nyhetsavdelingen til VG i fire år, og en maikveld i 2012 da jeg egentlig hadde fri, men ufrivillig i aller høyeste grad «måtte på jobb». Jeg satt på Alex Sushi med familien og feiret min mors bursdag. Etter at tusenvis av tenåringsjenter og hele presse-Norge hadde forsøkt å finne ham gjennom hele dagen, så labbet Justin Bieber og crewet hans plutselig inn i rommet, tett etterfulgt av noen enorme livvakter. Mens resten av avlukket vi satt i ble tømt for gjester, fikk vi beholde bordet vårt og overvære hele seansen – trolig fordi vi ikke ble ansett som en risiko for å lage noe oppstyr. Men lite visste de om at VG via meg nærmest kunne liverapportere fra Biebers sushimiddag i Oslo, for jeg var rimelig snar med å melde inn til en Bieber-sulteforet nyhetssjef at superstjernen var i samme rom som meg. Men det var da Bieber hadde forlatt restauranten at det famøse skjedde: VGTV ville selvfølgelig intervjue meg om hva jeg hadde observert underveis, og ettersom omtrent alle VG-journalister var satt til pumpene i jakten på Bieber, så var det den da unge politiske journalisten Lars Joakim Skarvøy som stod bak mikrofonen. Vårt sjeldne møte med Rampelys- journalistikken var nok uansett kleinere for meg enn for ham, for klippet ga meg en fortjent plass på bloggen og senere i boken «Jævla bra byline», en samling «hyllester» til journalister med ordentlig kleine bylines. Slik ble prestasjonen min beskrevet av forfatter Øyvind Holen: «Glem Fredrik Skavlan-intervjuet, det var VG-journalist Bjørn-Martin Nordby som gjorde det store scoopet da Justin Bieber satte Oslo på hodet. Han spiste nemlig sushi ved nabobordet til Bieber og entourage, og kommer med flere oppsiktsvekkende avsløringer. Vår favoritt er nok observasjonen av da følget gikk videre fra øl og vann til vin! «Det så ut til å være litt vin etter hvert, faktisk!», forteller en opprømt Nordby til kollegaen.»
– Hva er ditt beste råd til en som ønsker å lykkes i kommunikasjonsbransjen?
– Kommunikasjonsbransjen rommer så utrolig mye, så her synes jeg det er utfordrende å gi ett generelt råd. Men hvis jeg skal ta utgangspunkt i min egen rolle som PR- og presserådgiver, så vil jeg virkelig anbefale å skaffe seg erfaring som journalist i en redaksjon før du skal gi råd til andre om hvordan de bør forholde seg til journalister og opptre i media. Jeg har vært rådgiver både med og uten den erfaringen, og etter årene i VG har jeg en helt annen forståelse av redaksjonenes prioriteringer og vurderinger som gjør at jeg er langt tryggere på rådene jeg gir til kundene mine. Redaksjonell erfaring gjør også at du blir et slags filter mellom media og kundene dine. Du sikrer at tips og innspill til saker til media fra kundene dine innehar elementer som gjør dem realistiske å få «på trykk», slik at kundene oftere vil oppleve å få den omtalen de ønsker og journalistene sjeldnere får innspill som kun kaster bort tiden deres.
