– Min visjon i Schibsted er ikke bare å ikke bare rekruttere mangfold, men å skape rom der alle kan være seg selv. Og ta med hele seg selv på jobb.
Turbandagen ble veien mot drømmejobben
Tolv år tok det for Sumeet Singh Patpatia å lande denne jobben.
– Etter terrorangrepet i USA tilbake i 2001 merket vi at det var mye skepsis i Norge rundt det å være annerledes, og spesielt det å ha turban og skjegg, sier Patpatia.
I september begynte han som Head of Diversity, Inclusion and Belonging i Schibsted. En stilling som skal jobbe fokusert for å sikre mangfold i selskapet på alle områder.
I etterkant av angrepet var det mange som jobbet aktivt for å fremme at annerledeshet var kult og at man burde være stolt av å bære turban. Også Patpatia.
– Men det at annerledeshet var kult, var ikke det vi møtte i samfunnet. I samfunnet er det å bære turban en tagg med et negativt fortegn.
Innsats for annerledesheten
Noen år etter angrepet kontaktet han gjengen i Alnabruveien 3, i «Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji Norway», som er Sihkenes trossamfunn i Norge.
I nabobygget til Hells Angels.
– Vi kunne bli sittende i Alnabruveien og forvente at hele Norge skulle bli kjent med oss og denne annerledesheten, noe som sannsynligvis ikke ville skje, eller så kunne vi dra ut i Oslo gater og møte den norske befolkningen på samfunnets premisser.
Slik begynte «Den Norske Turbandagen», som er en innsats for annerledesheten.
– Det høres kanskje enkelt ut, men det er et konservativt miljø, og turbanen er noe av det helligste vi har. Det ligger mye hellighet og historie i turbanen, og for 500 år siden var det bare de adelige i India som brukte turban som krone. Hvis vanlige folk gikk med en kunne de bli drept.
Venter i fire timer for en turban
Turbandagen hadde sin premiere i 2009. Det ble satt opp et telt i Spikersuppa, og det var samlet inn 100 turbaner.
– Vi tenkte at det er ingen som kommer fordi de vil ha en turban, men i løpet av ti minutter var de borte.
Året etter stilte de med 300 turbaner.
– De forsvant på en time. Deretter 500 turbaner, 800, 1000, 1200, 1500, og nå deler vi ut over 2000 turbaner på Turbandagen.
Folk står i fire timer for å få en turban, og nå har det vært arrangert tolv Turbandager så langt.
– Det gir ikke mening, men jeg tror at dette handler om at vi i Norge vil ha, og elsker annerledeshet. Men vi har ikke hatt de rette arenaene der vi kan omfavne den annerledesheten uten å måtte gi bort noe fra oss selv. Vi kaller denne dagen en omvei for å omfavne det nye Norge.
Ut ifra god respons kom visjonen om å gjøre Norge til verdens beste land å være annerledes i.
– Uansett kjønn, etnisitet, tro, seksuell legning, alder, funksjonshemmende, uansett alt.
Tja til turban
Og den reisen det har vært i tolv år gir resultater viser IMDis Integreringsbarometer som undersøkte nordmenns skepsis i forhold til religiøse symboler.
– Der ble det et «nei» til nikab og et «tja» til turban og kors. Folk er ikke så skeptiske til turban lenger. Det er sikkert flere andre faktorer, men jeg tror Turbandagen kan ta mye av kreditten for dette.
Patpatia er utdannet siviløkonom og startet karrieren i Telenor der han jobbet med blant annet innovasjon og digitalisering. Før han begynte i Schibsted 1. september jobbet han som Digital Transformation Advisor i Ramboll.
Han beskriber den nye jobben som drømmejobben.
– Det tok tolv år før jeg fikk jobben jeg tydeligvis ville ha. Ikke bry deg om å fylle opp cv-en, finn noe på utsiden som du virkelig brenner for. Og hvis du ikke finner det i jobben din gjør det på fritiden kanskje de krysser en dag.
Han kaller seg stolt Head of Diversity, Inclusion and Belonging i mediekonsernet.
– Min visjon i Schibsted er ikke bare å ikke bare rekruttere mangfold, men å skape rom der alle kan være seg selv. Og ta med hele seg selv på jobb.
