Mediene bommer på én spesiell annonse-målgruppe: – Det er riktig analyse
Schibsted og Amedia erkjenner at de kommer til kort i kampen om annonsekronene. Neste år kan Meta, Snap, Google og TikTok håve inn 14,5 milliarder kroner fra norske annonsører.
Publisert
Summen kommer fra utregningene til Jarle Thalberg i WPP Media. Den bekymrer Hilde Norddal, annonsedirektør i Amedia.
– For oss som jobber for å finansiere journalistikken er dette et krevende fremtidsbilde. Videre har vi sterk tro på effekten vi leverer til våre annonsører og fokuserer sterkt på nettopp det, skriver hun i en e-post til KOM24.
Enkle løsninger
Da Thalberg presenterte tallene på konferansen Folks Medievaner, passende nok i auditoriet i VG-huset, la han spesielt vekt på én gruppe som i langt større grad går til de store plattformene når de skal annonsere.
Det er det små og mellomstore bedriftene.
– Det er riktig at en stor del av veksten til globale tech-giganter kommer fra SMB-kunder. Vi i Amedia har 100 lokale nettsteder og aviser med en unik tillit og rekkevidde inn mot lokale bedrifter og deres kunder, og vi tilbyr enkle og effektive løsninger for dette markedet både lokalt og nasjonalt, svarer Norddal til det.
Hun skriver også at de investerer i å gjøre kjøpsløsningene sine enda enklere, nettopp for å betjene dette markedet. Et eksempel er selvbetjening.
– Her har også vi som bransje mye å hente på å tenke mer samarbeid for styrke teknologien i et marked preget av sterk konkurranse fra big tech.
Amedia eier 93 lokalaviser i Norge. I tillegg eier de Nettavisen og Nationen.
– Thalberg mener det er vesentlig enklere å kjøpe annonser på for eksempel Meta og Google enn av mediene. Hva mener dere om den påstanden?
– Vi må absolutt forenkle og utvikle våre kjøpsløsninger, og her kan vi ta store sprang om vi klarer å samle oss mer som bransje. Vi tenker at standardisering er en nøkkelfaktor for å skape brukervennlige, effektive og tillitsbaserte løsninger, skriver Norddal.
Hun legger til at annonseinntektene deres har hatt en krevende utvikling de siste årene, da de står i store strukturelle endringer fra papir til digitalt, i tillegg til et meget volatilt marked.
I 2024 endte de på 1,1 milliarder i annonseinntekter, en nedgang på 7,4 prosent fra året før. Mesteparten av nedgangen kom på papir, digitalt var utviklingen flat.
– Men våre digitale inntekter har nå i siste periode hatt en god utvikling og vi styrker oss innen flere områder og tar høyere andel av flere kundenes annonseinvesteringer, skriver hun.
– Ikke bra
Christian Haneborg i Schibsted har følgende melding om monstertallet til Jarle Thalberg:
– Det er ikke bra for noen av oss som bor i Norge at plattformer som skaper større polarisering og splittelse, gjennom effektive ekkokammere, vokser seg sterkere.
Schibsted eier blant annet VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad.
Også Haneborg er enig i påstanden om at mediene ikke får inn nok penger fra SMB-markedet.
– Det er en riktig analyse at norske medier gjør det svakere hos SMB- markedet sett mot det nasjonale markedet.
Haneborg lister opp to grunner til det. Den første er ifølge han at de globale aktørene har gode selvbetjentløsninger med integrerte rapporteringssystemer.
Den andre er at de har bedre tilgang til brukerdata. Dermed kan for eksempel Meta eller TikTok i større grad sikte seg inn på målgruppene som SMB-bedriftene vil treffe.
– De globale aktørene høster data fra brukerne på en helt annen måte enn norske medier gjør, og benytter disse dataene effektivt. Her ser vi også flere tilfeller av ulik tolkning av samtykke og personvern knyttet til innsamling og bruk av data.
På spørsmål om det enkle er det beste, svarer Haneborg med å sammenligne annonsekjøp med det å lage mat.
– Det er vesentlig enklere å få en rask metthetsfølelse hvis du går til en snacksautomat, kontra det å lage ordentlig mat fra bunnen. De fleste er opptatt av et variert kosthold, selv om det krever litt mer av deg.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
