Ny rapport:
Over halvparten av PR-folk vurderer karrierebytte: – Oppsiktsvekkende
Fersk rapport kommer med nedslående funn om PR-bransjen i Norge, Sverige og Danmark. Norske ledere kjenner seg igjen.
Publisert
Forrige uke kom Mynewsdesk med en rapport som blant annet viser at over halvparten av de som jobber med kommunikasjon vurderer å bytte karrierevei.
Årsaken skal være at det stilles høyere krav og økt kompleksitet i yrket.
Rapporten er basert på svar fra over 450 yrkesaktive i PR- og kommunikasjonsbransjen i Sverige, Norge og Danmark.
En oppfordring til ledere
Lene Bergmann er daglig leder i kommunikasjonsbyrået Mannheimer, og nestleder i Kommunikasjonsforeningens sentralstyre.
Hun tror de fleste i bransjen kjenner at det stilles krav til og at det er behov for at de hever kompetansen sin.
– Disse kravene vil bare øke, og da er det viktig at arbeidsgiverne gir medarbeiderne sine muligheten til å drive med jevnlig kompetanseheving, også i arbeidstiden, En liten oppfordring til ledere, der. Arbeidsgiver har faktisk plikt til å lage kompetanseplaner for den ansatte, slik at ikke kravet til økt kompetanse kun ligger hos den enkelte ansatte, skriver Bergmann i en e-post til KOM24.
Hun legger til at i NORA-undersøkelsen fra 2021, rapporterte kommunikasjonsfolk fra hele Norden at de opplever mye stress i forbindelse med yrket sitt.
– Stress kan være krevende å forholde seg til på lang sikt, og her tror jeg vi har en innsiktsjobb å gjøre. Vi kan anta at vi vet hvorfor vi er så stresset i vår bransje, men kun når vi sitter på den dypere innsikten kan vi faktisk brette opp ermene og gjøre noe med årsakene til stresset.
Vanskelige tider
39 prosent av de som er spurt i forbindelse med undersøkelsen til Mynewsdesk, oppgir også at jobben deres er blitt mer kompleks.
Dette tror Bergmann det er sammensatte årsaker til. Hun tror mange i bransjen kjenner på forventninger om at de skal løse stadig mer komplekse utfordringer i usikre tider.
– Jeg mener at tverrfaglighet er et viktig stikkord her. For å løse de komplekse samfunnsutfordringene vi står overfor, både i Norge og i verden, så trenger vi å sette sammen ulik kompetanse. Det innebærer at vi kommunikasjonsfolk i økende grad er forventet å forstå de andre fagfeltene vi jobber sammen med, samt forstå og formidle teknologien vi jobber i og med.
– Det er litt av en rolle å fylle, og det krever at bestillerne våre forstår hva vi leverer. Det krever også at vi kommunikasjonsfolk blir flinkere til å sette ord på hva vi faktisk løser og leverer av verdi, hver eneste dag, skriver Bergmann.
– Synd
Ole Christian Apeland, administrerende direktør i Apeland, sier følgende om funnene:
– Det er synd hvis folk ikke trives, men fint hvis de tar konsekvensene av det og finner på noe annet. Kommunikasjonskompetanse kan brukes i de fleste yrker.
Han tror den økende kompleksiteten i stor grad skyldes at det i løpet av få år har kommet flere nye kanaler som man må forholde seg til.
– Det er mye man må følge med på og lære seg. Mange arbeidsgivere har også svært høye forventninger til hva kommunikasjonsfolk skal kunne, alt fra analyse og strategi til video og design, og det er ikke mulig å være god på alt, skriver Apeland.
Fokuset på resultater tror han også spiller en viktig rolle.
– Det er økte forventninger til at alle skal skape og dokumentere resultater, og det er det mange kommunikasjonsfolk som som ikke kan godt nok. Heldigvis finnes det mange gode metoder, så de som prioriterer det kan få den dokumentasjonen de trenger.
Tusenkunstnere
Daglig leder i Kommunikasjonsforeningen, Anne-Lise Mørch von der Fehr, ønsker ikke å kommentere tallene direkte, men kaller dem oppsiktsvekkende.
– Utvalget som er intervjuet er ikke stort og her kan det være metodiske skjevheter som påvirker resultatet, skriver hun.
Når det gjelder kompleksiteten i yrket, er også hennes inntrykk at mange mener at det stadig blir mer å holde i.
– Jeg snakker med kommunikasjonsarbeidere i små miljøer som opplever at de må være tusenkunstnere. Det skal leveres kommunikasjon i stadig nye kanaler, med stadig nye verktøy. Det er krav til universell utforming og målgruppene må nås gjennom mange ulike kanaler med ulike virkemidler.
– Vi må kunne bruke mange ulike verktøy og metoder, samtidig som vi skal levere på strategi og mål. Det er klart jobben da oppleves som kompleks.
