Anne-Lise Mørch von der Fehr.
– I konglomeratet av kanaler og arenaer har det vokst fram et økende behov for profesjonelle kommunikasjonsrådgivere, skriver Anne-Lise Mørch von der Fehr.

MENINGER:

Det er for lettvint å gjøre kommunikasjons­avdelingene til syndebukker

«Har vi lukket døren?», skriver daglig leder i Kommunikasjonsforeningen, Anne-Lise Mørch von der Fehr.

Publisert Sist oppdatert

Kommunikasjonsavdelingene skal ha blitt så profesjonelle at folk ikke lenger tør å uttale seg, skriver KOM24.

«Jeg opplever at mye av min hverdag er en turne i kommunikasjonsstrategier nærmest, hvor jeg må prøve å dekode hvorfor vil de ikke snakke. Det som vi ser og i sterkere grad er denne profesjonaliseringen av kommunikasjonsavdelingene og det gjør nok også noe med de ansatte,» sier journalist i NRK Brennpunkt Maria Hasselgård til KOM24.

Denne beskrivelsen kjenner vi oss ikke helt igjen i. Det er for lettvint å gjøre kommunikasjonsavdelingene til syndebukker.

Journalister har en svært viktig samfunnsrolle og representerer mediehuset de jobber for. Kommunikasjonsarbeidere fyller også en viktig samfunnsrolle, men representerer selvsagt sin arbeidsgiver. Det er greit å ha disse rollene klargjort før skyld blir delt ut.

Demokratiet er avhengig av både velfungerende kommunikasjonsavdelinger og velfungerende medier for at det norske folk skal få gode, innsiktsrike debatter om faktiske forhold.

Det eksisterer i dag en betydelig mengde medier å ytre seg i, både redaktørstyrte, algoritmestyrte og kanaler vi selv styrer over. Noen medier er superprofesjonelle i møte med kilder. Andre har litt mer å lære. I dette konglomeratet av kanaler og arenaer har det vokst fram et økende behov for profesjonelle kommunikasjonsrådgivere.

Journalister og mediehus er opptatt av sin vinkel. Å få svar på sitt spørsmål. De som er attraktive for media, får ikke én telefon om dagen fra en journalist. De kan få flere titalls og trenger hjelp til å sortere hvem som skal svares når, med hva og hvor.

Vår jobb er også å finne rett person til rett sak og å hjelpe fagpersoner med å få fram meningen i det de skal formidle. De fleste fagfolk er ikke vant til å bli intervjuet eller formidle kunnskap på en forståelig måte. Godt formulerte forklaringer uten fagsjargong hjelper journalisten med å lage en bedre sak.

Mange synes det er skummelt å snakke med journalister. Å få en telefon fra Brennpunkt kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på en, selv uten at man selv står i en kontrovers. Folk er redde for å bli misforstått. Si noe feil. Dumme seg ut. Kommunikasjonsrådgivere trygger folk i at det de skal snakke om, er det de kan best.

Å bli intervjuet handler ofte om å opplyse journalisten om noe journalisten kan lite om. Her ligger også en kilde til feilinformasjon. Det kan gjøre intervjuer krevende og skaper behov for rådgivning. Folk er redde for å bli misforstått og feilsitert av journalister som har lite kunnskap om saken eller har konkludert før intervjuet er gjennomført.

Vi vet at kommunikasjonsavdelinger holder tilbake informasjon de ikke ønsker skal bli kjent. Noen ganger er det gode grunner til det, andre ganger burde man turt å være mer åpne.

Kommunikasjonsforeningen jobber for åpenhet og opplyste debatter. Vi ønsker ikke at kommunikasjonsavdelingene skal lukke dørene til kildene, men vi skjønner at de har behov for å stå i døra.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Powered by Labrador CMS