– Vi må være forsiktig slik at stammespråket ikke smitter over i kommunikasjonen vi lager

Det sier partner og seniorrådgiver i Iteo Tina Tharaldsen.

Hun påpeker at det kan være flaut for noen å innrømme at de ikke forstår det som blir sagt, som igjen fører til at de går glipp av viktig informasjon, føler seg forvirret og kanskje misforstår. De prøver derfor å unngå stammespråk når de jobber på tvers av teams eller er i kundemøter.

Glemmer «mannen i gata»

Tharaldsen mener stammespråk oppstår fordi man har en felles forståelse for metoder, prosesser, teknikker eller programmer som gjør at man kan bruke forkortelser for å oppsummere disse og spare tid. Hun anser bruk av stammespråk som viktig for en effektiv kommunikasjon, så lenge alle involverte parter forstår begrepene og betydningen.

– Vi må sørge for at vi kommuniserer enkelt og forståelig. Er målet å nå bredt ut må vi som konsulenter forstå stammespråket til kundene våre for å kunne «oversette» dette til noe som er forståelig og som engasjerer leserne – uansett bakgrunn. Det viktigste her er at de som bruker stammespråk har en forståelse for når og hvor man kan ta det i bruk, og i hvilke situasjoner man legger det bort.

#Kommunikasjonsstudenten

Karoline vil være med å skape reklame folk ikke spoler over

Det kan også være positivt å bruke stammespråk hvis man skal nå en spesifikk målgruppe, enten det er geografisk, eller i et spesielt miljø eller fagmiljø. Da kan man treffe bedre med budskapene, og i enkelte tilfeller kan det være helt nødvendig for å fungere internasjonalt.

– I for eksempel luftfart finnes det mange ord og uttrykk som rett og slett ikke finnes på norsk, og det er så godt innarbeidet i språket at man ikke tenker over at «mannen i gata» ikke nødvendigvis skjønner det.

Må oversette

Kommunikasjonsrådgiver Caroline Maria Nilsen i Avinor bekrefter at det brukes et særegent stammespråk som brukes internt mellom fagfolk på tvers av selskaper i bransjen. De har heller ingen aktiv holdning til å forenkle språket i driften, men derimot oversettes språket slik at alle nåværende og fremtidige kolleger, samt omverden skal forstå informasjonen som formidles.

– Dette snakker vi alltid om med egne ansatte før de skal skrive innlegg, gjøre intervjuer, holde foredrag eller snakke der eksterne er blant tilhørerne, opplyser kommunikasjonsrådgiver Nilsen.

De er bevisst på å gjøre Avinors kommunikasjon så forståelig som mulig.

– «Vi går fra to baner til SRO på OSL» (single runway operations), som betyr å gå fra to, til én rullebane etter at man er ferdig med å brøyte på vinteren. Hadde vi tvitret dette eller publisert det på Facebook-siden til Avinor ville folk ha reagert og mange hadde ikke forstått hva vi snakket om, sier Nilsen.

Stiller bedre forberedt

Forkortelsene er stort sett akronymer fra engelsk fagterminologi som har blitt en del av dagligtalen i bransjen, men som er svært vanskelig for utenforstående å gjette betydningen av, forklarer høyskolelektor i digital markedskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania Annette Kallevig.

– Digital markedsføring er sterkt preget av et stammespråk som i all hovedsak består av to, tre, og firebokstavsforkortelser. En del av disse trekker jeg inn i undervisningen allerede første året på bachelor i digital markedsføring, siden dette er markedet de fleste av studentene mine skal ut i.

Kallevig er også emneansvarlig når sisteårs-studenter har praksis, og praktikantene rapporterer at kjennskap til disse begrepene ofte hjalp dem i gang på praksisplassen.

– Det har vært nevnt av enkelte at de ville hatt problemer med å henge med om de ikke hadde kunnet begrepene fra før av.

Unngå språksmitte

I Kitchen Reklamebyrå snakker de internasjonal kommunikasjonssjargong ispedd tekniske begrep og forkortelser.

– Vi merker det nok ikke selv fordi det bli en del av dagligtalen, men for folk utenfra kan det nok virke ganske fjernt, sier kreativ leder Kjetil Nybø.

Stammespråk effektiviserer arbeidet slik at de lettere kan beskrive problemer og løse dem. Det bidrar også til en sterkere tilhørighet blant de ansatte, trekker han frem.

– Det er mange fordeler, men vi må være forsiktig slik at stammespråket ikke smitter over i kommunikasjonen vi lager. Bommer man er det helt krise, og altfor ofte ser vi store merkevarer som prøver å snakke til unge og bommer. Som regel er vanlig god norsk kombinert med et treffsikkert poeng i riktig flate det mest effektive.

Kommunikasjonsekspert hyller Forsvarets kommunikasjonsstrategi