«Norske medier vil ikke fortelle hvor mye de tjener på politiske annonser i valgkampen», skriver Ståle Lindblad.
Javad Parsa / NTB
Kommentar:
Medienes hemmelighold av politisk reklame
«Hvor mye bruker partiene på politisk reklame i de tradisjonelle mediene? Det vil ingen fortelle oss», skriver Ståle Lindblad.
Norske medier publiserer jevnlig artikler og debattinnlegg med krav om åpenhet rundt partienes politiske annonser i sosiale medier. Hva mediene selv tjener på politiske annonser vil de imidlertid ikke ut med.
«Hei, det er Jonas. Nå er det snart valg…»
De politiske annonsene kommer tett på radio og i nettaviser nå i dagene før valget. Vi vet at det er postet over 21 000 politiske annonser for over 23 millioner kroner på Facebook i den norske valgkampen i år, men hvor mye bruker partiene på politisk reklame i de tradisjonelle mediene? Det vil ingen fortelle oss.
I hele valgkampen har det pågått en diskusjon om manglende åpenhet rundt politiske annonser i sosiale medier. Den åpenheten finnes allerede. I Facebooks annonsearkiv er alle detaljene åpent tilgjengelig for alle. I skrivende stund kan vi se at Arbeiderpartiet har brukt 3,6 millioner på 4 073 annonser, og detaljer for hver eneste annonse er tilgjengelig.
En tilsvarende oversikt fra SnapChat vider at Høyre har brukt 1,5 millioner kroner på 26 millioner visninger av sine Snap-annonser. Like bak følger MDG, som bruke 1,1 millioner på 17,5 millioner visninger. I SnapChat-arkivet kan vi også se at Sosialistisk Venstreparti har bruke 4 500 kroner på en politisk annonse som er registrert på kontoen til Amedia Salg og Marked.
Norske medier vil ikke fortelle hvor mye de tjener på politiske annonser i valgkampen. Schibsted, Amedia, Dagens Næringsliv og P4 blir alle tause når de får spørsmål om politiske annonser i egne medier. Det bekreftes uoffisielt at tallene finnes og deles internt, men ingen mener at åpenhet om politisk reklame er viktig når det gjelder egne kanaler.
«Det er ikke mitt bord. Forsøk å ringe til XXX» eller «Send en e-post, så svarer jeg deg der» er standardsvarene. Etter en hel dag med telefoner og eposter til de nevnte mediehusene har fortsatt ingen vært villige til å dele noen ting.
Lesere og lyttere bombarderes med politisk reklame i norske medier hver eneste dag, og mye tyder på at det brukes mange flere millioner på radio, i nettaviser og papiraviser, enn på Facebook, Instagram og SnapChat. Men millionene partiene og deres støttespillere bruker på å påvirke velgerne gjennom norske medier er det visst ikke «en demokratisk utfordring» å hemmeligholde, slik de samme mediene mener det er i sosiale medier.
I partiene er de positive til å dele informasjon om hvor de annonserer, men sier de ikke har noen endelig oversikt før etter valget.
- Vi diskuterer endringer i kanalstrategien vår to ganger om dagen, så det er umulig å forutse hvor mye vi kommer til å bruke i de ulike kanalene nå, svarer Høyres kampanje- og markedssjef Thoralf Granerød. Han er ikke fremmed for å offentliggjøre den endelige fordelingen når valget er over.
Medietilsynet har ytret sin bekymring for påstått hemmelighold av informasjon rundt politisk reklame i sosiale medier. Hva mener Medietilsynet om hemmeligholdet av informasjon rundt politisk reklame i tradisjonelle medier?
- Det er ikke noe vi har sett på foreløpig, svarer tilsynets pressekontakt.
Med kun får dager igjen til valgdagen må nok velgerne skyte en hvit pil etter åpenhet om hvem som påvirker dem før de går til valgurnene, men om to år er det et nytt valg. Da får norske medier en ny mulighet til å vise at de selv praktiserer den åpenheten de krever av andre.
- For ordens skyld: Ståle Lindblad er kjæreste med stortingsrepresentant Turid Kristensen fra Høyre og har ved tidligere valg hatt oppdrag for Høyre og FrP
