– Som markedsfører elsker jeg jo mulighetene for å effektivt nå frem med riktig innhold til riktige målgrupper. Samtidig deler jeg uroen som EU-kommisjonens president målbærer, skriver kommunikasjonssjef Marit Øimoen i Human-Etisk Forbund.
– Som markedsfører elsker jeg jo mulighetene for å effektivt nå frem med riktig innhold til riktige målgrupper. Samtidig deler jeg uroen som EU-kommisjonens president målbærer, skriver kommunikasjonssjef Marit Øimoen i Human-Etisk Forbund.

KOMMENTAR

Sosiale medier: Makt og avmakt

«Tre ganger måtte vi opprette ny annonsekonto på Facebook. Til slutt ga vi opp å kjøre kampanjen», skriver kommunikasjonssjefen i Human-Etisk Forbund.

Publisert

Tre ganger måtte vi opprette ny annonsekonto på Facebook. Til slutt ga vi opp å kjøre kampanjen.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen oppfordret tidligere denne uken USA til å samarbeide om et felles, globalt sett med regler for sosiale medieplattformer. Plattformene har innvirkning på demokrati, sikkerhet og informasjonskvalitet, understreker hun.

Apple-sjef Tim Cook retter også skarp kritikk mot selskapene og hvordan de driver sin forretning. Han varsler samtidig at Apple innfører et nytt system som skal hindre skjult sporing gjennom apper på sine produkter.

I høst ønsket vi i Human-Etisk Forbund å rette oppmerksomhet mot grove brudd på kvinners rettigheter i vårt europeiske nabolag. En del av kampanjen var en video der influenser Kristin Gjelsvik fortalte om hvordan religiøse og politiske ledere, i for eksempel Polen, jobber systematisk med å hindre kvinners tilgang til abort. Lederne legger ikke noe imellom i retorikken sin – de sammenligner det å ta abort med mord.

Kort tid etter at kampanjen gikk «på lufta», ble hele annonsekontoen vår stengt. Vi fikk ingen forklaring på hvorfor, og det samme skjedde da vi opprettet en ny konto og publiserte.

Vi endte med å måtte droppe hele videoen. Vår antakelse ble at Facebooks bots tolket den som en kampanje som satt likhetstegn mellom abort og mord.

Med så mange muligheter til å ytre seg, bli hørt og oversett som sosiale medier gir, hvem skal bestemme hva man kan publisere og ikke? Donald Trumps kontoer stenges av tech-gigantene, mens regimet i Iran får fortsette å twitre. Facebook «beskytter» oss mot magasinet «Altså», som ikke fikk annonsere da de hadde illustrert en sak om brystkreft med et bryst på forsiden sin. På den andre siden ender enkeltpersoner med å slette kontoene sine, etter å ha stått i stormer av kritikk og / eller hets. Og blir dermed stemmer som mangler i ordskiftet.

I diskusjonen om ytringsfriheten og dens grenser, ligger et uunngåelig paradoks: beskytter vi oss selv mot noen ytringer, så kan vi samtidig hindre at helt nødvendige ytringer kommer frem. Når Facebook feilaktig skåner publikum mot innhold som varsler om brudd på kvinners rettigheter, eller som magasinet Altså opplevde; journalistikk om brystkreft, fordi bladet var illustrert med et nakent bryst, så er det problematisk. Selv om det er deres rett. Som markedsfører elsker jeg jo mulighetene for å effektivt nå frem med riktig innhold til riktige målgrupper. Samtidig deler jeg uroen som EU-kommisjonens president målbærer.

Sosiale medier distribuerer makt, men også avmakt. Det er på høy tid at det tas grep, men det er avgjørende at grepene ikke innskrenker ytringsrommet. Det er allerede utfordret.

Powered by Labrador CMS