Hans Geelmuyden solgte seg i 2021 helt ut av Geelmuyden Kiese. Inntektene til byrået stupte i fjor, men de satt likevel igjen med mer penger på bunnlinjen.Gard L. Michalsen
Inntektene til Geelmuyden Kiese stupte i Norge i 2021
Har halvert inntektene og antall ansatte på få år.
Til tross for dette satt de igjen med mer på bunnlinjen. I fjor satt de igjen med et driftsresultat på 5,9 millioner kroner mot bare 2,2 millioner kroner året før.
– Vi er godt fornøyd med at GK i Norge tjener mer penger enn tidligere år, skriver Jonas Palmqvist i en e-post til KOM24.
Palmqvist er styreleder i GK-gruppen og administrerende direktør og medeier i holdingselskapet Paritee, som er Geelmuyden Kieses nye eiere.
Han forklarer den store nedgangen i inntekter slik:
– Det skyldes en strategisk dreining fra mer voluminøse oppdrag over til mer rådgivningstunge oppdrag, som også gjenspeiler seg i en forbedret bunnlinje.
Internasjonalt byrå
I årsrapporten fra Geelmuyden Kiese kommer det fram at byrået sine inntekter fra norske oppdragsgivere også stuper. I 2020 hadde de 79 millioner kroner i salgsinntekter fra Norge i 2021 hadde dette stupt til bare 62,1 millioner kroner.
– Hvor kundene kommer fra er et mindre relevant måleparameter for oss. Vi er et internasjonalt byrå og glad for å kunne hjelpe utenlandske kunder navigere i det norske samfunnet, skriver Palmqvist.
Geelmuyden Kiese.Yngve Garen Svardal
GK hadde 5,9 millioner kroner i inntekter fra svenske oppdragsgivere, 1,9 fra danske og 9,2 millioner fra andre land. Denne siste posten har økt fra bare 700 000 kroner i 2020.
Det skjedde mye i GK i 2021 blant annet kom det inn nye eiere da det i september ble kjent at Lars Erik Grønntun og Jonatan Fægri overtok litt over halvparten av eierskapet til byrået. Seinere har de kjøpt seg ytterligere opp og kontrollerer nå 97,5 prosent av aksjene.
I løpet av det siste året har Geelmuyden Kiese nedbemannet kraftig og teller nå 40 ansatte, en nedgang på 18 ansatte det siste året. Fra 2019 da de var 80 ansatte, har byrået nå halvert antall ansatte.
– Det dreier seg i all hovedsak om naturlig avgang som en konsekvens av strategidreining, skriver Palmqvist.
– Er det grenser for hvor mye dere kan kutte i antall ansatte for å fremdeles være relevante?
– For den typen problemstillinger vi ønsker å jobbe med er vi nok på et riktigere nivå i antall ansatte, men vi har absolutt vekstambisjoner, skriver han og peker på ansettelsen av Severin Roald, som kom inn da Marit Høvik Hartmann måtte gi seg i vår.
I årsrapporten varsler GK en kraftig omdreining i hvordan de skal jobbe. Det skal være mindre volum og mer margin i fokus framover.
– Deler av markedet er preget av høyt volum og mye implementeringsarbeid, vi ønsker heller å fokusere på kunder og problemstillinger som er faglig utfordrende og mer inspirerende, skriver han.
Som en konsekvens av dette vil GK fremover jobbe mye mindre med oppdrag fra det offentlige. Men Palmqvist avviser at dette har noe med finansminister Trygve Slagsvold Vedums korstog mot PR-bransjen å gjøre.
– Overhodet ikke. Det har vært en uttalt strategi i flere år at GK har beveget seg vekk fra det offentlige. En del offentlige oppdrag er preget av høye akkvisisjonskostnad og lite innslag av rådgivning og således ikke i tråd med vår strategiske retning, skriver Palmqvist.
