Jacob Mæhle og Hedvig Heyerdahl Moser skriver om partiledernes taler til landsmøtet, og mener Trygve Slagsvold Vedum brukte anledningen best.
Foto: Espen Solli / skjermdump fra Senterpartiets landsmøte
MENINGER:
Ikke kødd med den sterke historien
«Jubileum, langvarige ekteskap og MS. Partiledernes landsmøtetaler er et nyttig grep for å få oppmerksomhet om egen politikk, men kanskje aller mest for å fjerne oppmerksomheten fra noe annet», skriver Jacob Mæhle og Hedvig Heyerdahl Moser.
De aller fleste landsmøtetaler er forglemmelige. Man skal kommentere den politiske situasjonen, mobilisere medlemsbasen og vise fram glans- og skremmebilder fra politikken. Men fra tid til annen glimter partilederne til.
Av og til er det politiske linjeskift. Andre ganger organisatoriske endringer. I år har det vært de sterke historienes tur på flere av partienes landsmøter.
For at den sterke historien skal få fotfeste, må den ha en formidler som griper oppmerksomheten. Avtroppende leder i SV, Audun Lysbakken, ble overskygget både av arvtakerens reiseoppfordring til Røkke og Vedums sykdomsbilde.
På Scandic Hamar inntok KrFs Olaug Bollestad scenen i april og fortalte om hvordan hun hadde slitt med vekt og selvbilde etter en stygg slengbemerkning i ungdommen.
Historien ble imidlertid raskt glemt om vi skal dømme etter oppmerksomheten talen fikk. Sterk historie, men kanskje ikke en like sterk historieforteller.
Bare en måned i forveien hadde Erna Solberg åpnet Høyres landsmøte i medvind. Vindstyrke orkan. Partilederen som er på fart mot landsmodertittel, benyttet anledningen til å holde en klassisk landsmøtetale, i langt mindre patosfarget drakt enn vi har sett på andre landsmøter. Ukraina, EU, litt lakseskatt, og veldig mye «heia laget».
De sterke historiene måtte vike, men Solberg og Høyre er heller ikke avhengig av dem for å fange velgernes oppmerksomhet om dagen.
På Youngstorget satt imidlertid historien og fortellerteknikken godt under Arbeiderpartiets landsmøte.
Knapt en eneste kommentator klarte å dy seg da Jonas Gahr Støre sammenlignet Arbeiderpartiet og et langvarig ekteskap.
I tillegg gikk det varmt i nærmest samtlige redaksjoner da den ellers litt tilkneppede statsministeren sa at landsmøtet ikke måtte «kødde» med arbeidslinjen.
Vel kan det innvendes at Støre fikk mye av oppmerksomheten på grunn av partiets underliggende turbulens, men han grep utvilsomt anledningen da ordet var hans. Han tegnet fargerike bilder, mante til samling og dro politikken så hardt han kunne tilbake på agendaen.
Årsbeste i kategorien «Sterke historier» er det likevel ingen tvil om hvem som har levert. Var du en av dem som fulgte Trygve Slagsvold Vedums landsmøtetale live, kommer du til å huske den lenge. En gjennomregissert tale med en historie som både overrasket, rørte og engasjerte. Men også med noe attåt.
På mesterlig vis sydde Vedum sammen sin historie med Senterpartiets politiske prosjekt. Det var umulig å ikke få med seg at finansministeren hadde møtt et livsviktig og imøtekommende offentlig helsevesen. Denne nyheten gjorde at Senterpartiets landsmøte totalt overskygget SV som hadde landsmøte samme helg.
Både statsministeren og finansministeren hadde særskilt gode taler i år. Det var det heller ikke vanskelig å merke i mediebildet. Og partier som dominerer mediebildet, får også anledning til å snakke om egen politikk, og dermed også nå bredere ut til både eksisterende og fremtidige velgere. Vanligvis, i hvert fall.
Vi sier vanligvis fordi det sto mer på spill for disse to partilederne i år. Alle forventet at hovedhistorien fra landsmøtet til Senterpartiet skulle bli bråk og internt oppgjør.
Utenfor Senterpartiets landsmøtesal sto et opprør mot lakseskatten som kunne rammet partiet midtskips, men som knapt ble nevnt i en notis etter Vedums tale.
På Youngstorget fikk Støre malt røde nok bilder av Arbeiderpartiet til å sette et endelig punktum for persondiskusjonene.
Sterke historier har en fortjent og viktig plass i partiledernes landsmøtemanuskripter. Og ja, historiens kraft kaster av seg både i oppmerksomhet, mobiliseringskraft og velgerkontakt.
Men er det noe landsmøtesesongen har lært oss i år, er det at de sterke historiene kanskje er aller sterkest for å lede oppmerksomheten bort fra det som er vondt, og inn på det du selv har mest lyst til å snakke om.
———————————————-
For ordens skyld: Mæhle og Heyerdahl Moser har begge bakgrunn fra Unge Høyre og Høyre.
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
