Jan Tore Savic Knutsen mener Simen Velle har håndtert saken om narkotika-dommen sin på forbilledlig vis.

MENINGER:

Ta eierskap til krisen, før krisen tar deg

«Angrende syndere, som erkjenner sine feilsteg, som har lært av dem og endret seg, er mennesker vi gjerne tilgir», skriver Jan Tore Savic Knutsen om Simen Velle.

Publisert Sist oppdatert

De siste to årene har vært en sammenhengende kriseøvelse i norsk politikk. Etter habilitetssaker, egne aksjekjøp, ektefelles aksjekjøp, masteroppgaver og tyveri av solbriller var turen kommet til FpUs Simen Velle og bruk av narkotika. 

Velle ser så langt ut til å lykkes med sin håndtering. Hvis ingen nye saker dukker opp, kan FpU-lederens krisehåndtering vise seg å være den beste så langt.

Den beste krisehåndteringa er å forhindre krisa. Det ser det ut som Simen Velle kan ha klart. Når han går til VG med sin erkjennelse om eget misbruk og narkodom, gjør han et krisefaglig godt stykke arbeid. Han tømmer saken ut i en stor bunt, og han gjør det selv.

Man kan argumentere for at han burde gjort det før, men timingen er god nok så lenge han rekker å gå til media, før media kommer til ham. 

Når Velle meldte seg på nominasjonskampen i Oslo, ville en dom for oppbevaring og bruk av narkotika blitt kjent på et eller annet tidspunkt. 

Velle tar kontroll på narrativet, han tar regien, han forteller åpent og ærlig hva han har gjort, hvorfor han gjorde det, at han angrer og at han har lært av det. 

Det koster å snakke ut om ting han skammer seg for og angrer på. Det er imidlertid et ubehag personer som søker rampelyset må tåle. Alternativet er en enda større kostnad som kommer når media har gravd fram kunnskapen, tar regien og stiller folk til veggs. De siste to årene har vært full av slike eksempler i norsk politikk. Mange har mistet både makten og æren.

Det har helt åpenbart en pris å stå fram. Men Velle og andre politikere, som lever av tillit, scorer også klare tillitspoenger med å være åpne om egne feil. 

Så langt vil jeg si at han går kraftig i pluss, fordi han våger å gjøre det, og fordi vi blir bedre kjent med mennesket. Angrende syndere, som erkjenner sine feilsteg, som har lært av dem og endret seg, er mennesker vi gjerne tilgir. Vi får mindre lyst til å kaste den første steinen.

Selv lov og orden-partiet FrP, ser ut til å slutte rekkene om sin FpU-lederen: vi er glad for at Velle står fram, sier Listhaug.

Ærlighet, åpenhet og erkjennelser er tillitsfaktorer som for de fleste vil veie tyngre en feilen som er begått. 

Det er en lang tradisjon i Norge for å tilgi folk som har begått feil og gjort opp for seg. 

De mest folkekjære politikerne er ikke de som blir oppfattet som feilfrie, men de som er åpne om egne feilsteg. 

De som gjør feil i håndteringa straffes derimot hardt. «It is never the crime, it’s the cover up».

I den grad det er risiko forbundet med det å ta regien, handler det om å pynte på sannheten, om halvkveda viser og delvise innrømmelser. Sympatien man har fått med å innrømme feil blir raskt til forakt og skadefryd hvis innrømmelsene ikke var ekte, og nye saker dukker opp. 

Eller hvis det viser seg at innrømmelsen bare var et forsøk på å komme i forkjøpet av en gravende redaksjon – å ta ut saken selv rett før en reell avsløring. Det må vi anta at Velle vet godt. 

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Powered by Labrador CMS