Vi kan ikke la teknologiselskapene alene styre utviklingen av kunstig intelligens

Like før påske dukket det opp en oppsiktsvekkende sak i flere norske medier. Mer enn 1.000 innflytelsesrike eksperter og teknologiledere hadde skrevet under på et åpent brev, rapporterte blant annet Aftenposten. Eksperter i en rekke land krever at alle de store KI-labene stanser utviklingen av nye og enda kraftigere språkmodeller i minst seks måneder.

Nyheten om det åpne brevet forsvant fort, med ett par hederlig unntak blant annet av en stor artikkel i Morgenbladet og litt debatt i Khrono.

Noen oppgaver passer bedre til maskiner

Jeg er ingen teknologi-motstander. Jeg tror det ligger enorme muligheter for framskritt og utvikling i språkmodeller og algoritmer. Jeg er heller ikke redd for at yrket som kommunikasjonsrådgiver vil forsvinne med det første. Kunstig intelligens vil påvirke og endre måten vi utøver yrke på, men jeg kan ikke se for meg at vi blir erstattet av digitale roboter i nær framtid. Jeg tror snarere kunstig intelligens kan gjøre yrket vårt enda mer mangfoldig og spennende. Det kan åpne muligheter vi ikke kjenner til i dag.

Nå etterlyser vi i Kommunikasjonsforeningen en politisk debatt om de etiske dilemmaene og etikken i hvordan man utvikler og bruker kunstig intelligens.

Kommunikasjonsforeningen er for åpenhet. Vi som jobber med kommunikasjon, er også demokratiarbeidere. Vi jobber for å spre kunnskap og innsikt. Vi setter folk i stand til å ta gode valg basert på riktig og godt fundert kunnskap. Ett av de store temaene vi er opptatt av nå, er kunstig intelligens og GPT4. Hva kan vi bruke det til? Hva gjør det med faget vårt?

Landsmøtet i Norsk journalistlag vedtok i mars ny politikk om kunstig intelligens og teknologisk utvikling. De skal blant annet «arbeide for jevnbyrdige økonomiske spilleregler for redaktørstyrte nasjonale medier og internasjonale teknologi-giganter, samt å pålegge teknologi-gigantene å styrke ytrings- og pressefriheten.» Journalister tilhører en bransje som har opplevd den teknologiske utviklingen på godt og vondt.

En rekke politiske partier har også gjennomført landsmøter denne våren. Men, hvor er debatten om den teknologiske utviklingen?

Førsteamanuensis Per-Arne Andersen ved Universitetet i Agder mener, ifølge Aftenposten, at den store risikoen med kunstig intelligens ligger i at det kan komme en ondsinnet menneskelig aktør med store ressurser som trener en utgave av ChatGPT til ondsinnede handlinger. Hva kan det føre til? I dag ansees TikTok av mange som en versting. Hva blir det neste?

Randi og Scott er AI-mentorer hos TRY

Det er lokalvalg til høsten. Det er en gyllen anledning for våre politikere til å være opptatt av hvordan teknologi og digitalisering påvirker livene våre.

Apper, sosiale medier og digitale programvarer brukes over hele verden - og teknologien er grenseløs. Derfor har EU villet sikre våre personopplysninger gjennom GDPR-lovgivningen. Bør det ikke høyere på agendaen hvilken påvirkning kommunikasjonsteknologi på sikt vil få for demokratiet lokalt og globalt?

Skal vi tro de 1.000 ekspertene som signerte oppropet, er en av løsningene at teknologiutviklere og politikere må sette betydelig fart på arbeidet med å utvikle hardføre styringsregler for kunstig intelligens. For oss er det viktig å diskutere språkmodeller, merking, kildehenvisninger og etisk bruk av kunstig intelligens.

Det hadde vært interessant å høre hva våre politikere i regjeringen og på Stortinget mener om dette.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.