– Og noe av det mest positive med denne bransjen er at vi kan påvirke mange merkevarer gjennom det vi skaper.
Foto: Privat
Sollin Sæle utfordrer annonsørene: – Jeg er lei av at noen tror vi sitter i «kreatør-rommet» og bare tegner søte kaniner og sommerfugler
Tror flere har et forvrengt bilde av hvordan reklamebransjen jobber med kreativitet, og at det er en enkel jobb.
– Av og til kan det føles som om mange oppfatter kreatører og kreativitet som noe litt «svevende». Og at dette er noe vi driver med bare fordi det virker morsomt, sier Sæle til KOM24.
Hun jobber i dag som kreatør og Art Director i Anorak Oslo, og kan definitivt se tilbake på et år der hun har fått hyppig uttelling for sin kreativitet. Hun har blant annet vunnet to bronser i Cannes Lions, innkasserte tre gull på Gullblyanten, sølv og bronse i Cresta, og nylig ble det gull i Epica for «Might Be Coming Soon» og akjsonen @BeholdOslo.
100 morsomme ideer er ikke kreativt
Før hun signerte med Anorak i mai måned, var hun en del av Anti. I løpet av 2021 har hun sett seg litt lei på hvordan enkelte aktører tenker om faget og mangel på respekt av hva de legger i rollen til en kreatør og i ordet kreativitet.
– Kanskje må vi finne et bedre ord? Det høres jo veldig lite solid og abstrakt ut. I og med at det favner så utrolig bredt mister det lett effekt og betydning av hva det egentlig innebærer.
Hun tror nemlig at flere har et forvrengt bilde av hvordan reklamebransjen jobber med kreativitet for å finne nye løsninger og måter for å kommunisere et budskap, og at aktørene som bestiller reklame tror det er en enkel jobb.
– Alle jobber med en form for kreativitet, men jeg er lei av at noen tror vi sitter i «kreatør-rommet» og bare tegner søte kaniner og sommerfugler og blir lei oss når kunden ikke liker tegningen vår. Jeg valgte ikke å bli kreatør fordi jeg strøk i realfag, men fordi jeg er ekstra interessert i atferd og effekt.
Og legger til:
– Å komme på 100 morsomme ideer er ikke spesielt kreativt. Men du skal være ekstremt kreativ for å komme på én som faktisk løser et kjedelig forretningsproblem på en engasjerende måte. Det er sykt imponerende, og det er det jeg ser skikkelig opp til.
Emosjonelt engasjerende løsninger
Sæle sier de emosjonelle kampanjene fungerer best når det kommer til reklame.
– Det er kun derfor vi foreslår slike kreative løsninger – fordi vi vet at disse kampanjene har best effekt over tid. Den dagen menneskehjernen endrer seg så mye at det ikke gjelder lenger, må vi foreslå noe annet. Heldigvis har den vært lik i 1000 år, så forhåpentligvis har jeg nok å jobbe med de neste 50 årene også.
«Might Be Coming Soon» for handelsstanden og folket på Grünerløkka med aksjonen @BeholdOslo traff mange, og ikke bare Osloborgere rett i hjertet.
En morgen i november 2020 våknet folk på Grünerløkka opp til Thorvald Meyers gate i Oslo som var dekorert med ulike plakater i vinduene til de små butikkene. Kampanjen rettet seg mot de store butikkjedene, og var en liten påminnelse om å hjelpe de mindre butikkene for å overleve, ved å legge julehandelen til de små butikkene. Aksjonen sikret mye medieomtale og flere utmerkelser i etterkant.
– Man kan si at stuntet på Grünerløkka er et eksempel på en slik emosjonell løsning på et problem, selv om det kan minne mer om aktivisme enn om en klassisk kommersiell kampanje. Det er sikkert lett å tenke at alle emosjonene lå der fra før, og at det handlet mest om relevans og at folk brydde seg så mye om lokale butikker at det bare var å si det høyt. Men før løsningen kom føltes faktisk også den briefen veldig «hørt-det-før» og kjedelig ut. Jeg tror det finnes like emosjonelt engasjerende løsninger på de aller fleste problemer. Men man må tørre å tro på at de finnes.
Hun tror det har skjedd et skifte i reklamebransjen med hennes generasjon.
– Med gigantiske rapporter fra Warc og IPA og nyere hjerneforskning begynner vi jo endelig å få noe ordentlig kunnskap om hvorfor kreativitet fungerer. Nå er man bare et lite Youtube- eller googlesøk unna. Det hadde man nok ikke i like stor grad om man tok en reklameutdannelse på 80-tallet. Det betyr ikke at de som tok reklameutdannelse på 80-tallet ikke har opparbeidet seg en teft alle nye kreatører kan se lenge etter, men det betyr kanskje at vi i litt større grad tenker at det kreves at vi også vet hva den teften er og hvorfor den funker.
– For første gang har vi data og forskning som ikke bare føles irrelevant, men som faktisk begynner å samsvare med gamle subjektive anekdoter fra 50-tallet om hva som er bra kreativ reklame. Det er gøy.
Nugatti Krønsjy ble veien inn
Hun mener kreativ reklame er en form for problemløsning.
– Og noe av det mest positive med denne bransjen er at vi kan påvirke mange merkevarer gjennom det vi skaper.
Sollin Sæle er 25 år og har vokst opp i Oslo. Allerede som 13-åring visste hun at hun ville jobbe med reklame.
– Etter jeg helt tilfeldig endte opp i en lanseringsfilm for Nugatti Krønsjy på ungdomsskolen og noen forklarte meg hvorfor filmen ble laget var jeg sikker på at jeg skulle starte reklamebyrå i hvert fall fram til videregående. Det varte akkurat lenge nok til at jeg rakk å ønske meg Adobepakken til jul. Så klarte mamma å overtale meg til å heller satse på medisin igjen, men heldigvis innså til og med hun at det er bedre å være en god Art Director enn en dårlig lege.
Hun beskriver oppveksten i en litt annerledes familie som har sterke og til tider mildt sagt kontroversielle meninger, har hjulpet henne til å alltid se alt fra flere sider.
Hun vokste opp med en mormor på stortinget, en morfar som driver en kristen konservativ avis uten pressestøtte, og en mor som fortsatt er datingekspert.
– Det har alltid vært mye å snakke om i familiebesøk. Og istedenfor å danne meg mange sterke meninger, tror jeg det har gjort meg mer nysgjerrig på hvorfor andre folk mener som de gjør. Jeg synes det er mye gøyere å bidra til å hjelpe andre med å si det de ønsker å uttrykke. Særlig hvis det er noe som føles usagt, eller noe som på en eller annen måte kan bidra inn i en sunn samfunnsøkonomi.
