Live Bøe Johannessen, Seniorrådgiver og kampanjeansvarlig, Helsedirektoratet
Live Bøe Johannessen, Seniorrådgiver og kampanjeansvarlig, Helsedirektoratet

Slik jobbet Helsedirektoratet mot hatprat og falsk informasjon under pandemien

Mener Facebooks AI bare klarte å ta unna deler av hatprat og misinformasjonen som kom fram under pandemien.

Publisert

(ARENDAL):– Vi er avhengige av sosiale medier. Det har erstattet TV når det kommer til markedsføring og vi må bruke det for alt av informasjon som skal ut. Det er helt ko-ko å ikke være til stede i sosiale medier nå, sier Live Bøe Johannessen, seniorrådgiver og kampanjeansvarlig i Helsedirektoratet

Under Arendalsuken kunne Helsedirektoratet fortelle om hvordan de hadde lyktes med bruken av sosiale medier for å nå ut med informasjon og for å stoppe spredningen av falsk informasjon under koronapandemien.

Sand i Sahara

Debatten ble arrangert av Meta og tok egentlig for seg hvordan man kan stoppe desinformasjon.

Johannessen sier at Helsedirektoratet brukte sosiale medier når det var store endringer i anbefalinger fra myndighetene som skjedde fort og det var ulike anbefalinger i deler av landet

Som mange andre var fake news og desinformasjon et stort problem for dem.

– Jeg er imponert over det algoritmene klarer å stoppe, men det er sand i Sahara. Det kom gjennom utrolige mengder med hatytringer gjennom pandemien, sier hun.

Johannessen peker på at de hadde et relativt lite sosiale medier-team sammenlignet med hva for eksempel Folkehelseinstituttet hadde, noe som krevde at de gjorde noen prioriteringer

– For oss var det umulig å ta oss av mengdene av hatytringer, men vi fant ut at det var viktigere at folk ble eksponert for det som er riktig enn det som er galt, sier hun.

Sosiale medier var blant annet deres hovedkanal for å nå ut til barn og unge og hun forteller at de brukte influensere for å nå fram og de prøvde å være raske, målrettede og lokale der det var nødvendig.

Og det ga effekter.

4000 svar på Snap

Hun forteller om en hjelpelinje som gikk fra å ha 32 henvendelser om dagen til å ha over 3000 henvendelser første døgnet etter en kampanje.

De jaktet og etter respondenter i alderen 16–24 år til å svare på spørsmål til en undersøkelse. Normalt sett er det svært vanskelig, men etter å ha lagt ut et spørsmål på Snap fikk de inn over 4000 respondenter som ville svare.

Martin Ruby er Director, Public Policy for Northern Countries i Meta og forteller at som global plattform blir de trukket inn i alt fra krig, pandemi og folkemord over hele verden.

Han peker på at de har et sett regler folk skal forholde seg og at de har moderatorer som skal hjelpe til, men og at de bruker AI.

– Vi prøver å tilpasse reglene etter hvert og rydder opp på plattformen hele tiden, sier han.

– Bare på den litt over timen denne sesjonen varer kommer vi til å fjerne 8000 tilfeller av hatprat, over 9000 andre typer propaganda og kanskje en million falske kontoer globalt.

Hva kan du stole på?

Ruby forteller at når det kommer til desinformasjon så fjerner de noe, andre ting reduserer de mengden på innhold Meta lar folk se. I andre tilfeller bruker de faktasjekkere som går inn og er sannhetspoliti.

– Når det gjelder covid har vi fjernet over 20 millioner typer innhold som har med covid å gjøre og vi har redusert trafikken til 150 millioner sider som har med covid å gjøre, sier han.

Kristoffer Egeberg fra Faktisk.no fortalte var og med og fortalte om farene ved misinformasjon.

– Den største faren er ikke om noen tror noe er feil, men at det sår tvil om noe er ekte. Om en ikke kan stole på det du får i feeden din eller på nyhetene, hva kan du da egentlig stole på?

Powered by Labrador CMS