Slik forklarer de hopplandslagets sponsor-trøbbel – Mangler profiler
Hoppsporten ligger etter andre idrettsgrener kommersielt sett, mener ekspert.
Publisert
Sist oppdatert
Landslaget i skihopping sliter med inntektene. De mangler blant annet en hovedsponsor, og den økonomiske planleggingen er preget av stor usikkerhet.
VG skrev denne uken om leder av alpinkomiteen, Ola Evjen, som kritiserer budsjetteringen til hopp.
Begge grenene er under Norges Skiforbund, og hoppsjef Clas Brede Bråthen sier at forslaget til Evjen om at hopp må operere med færre usikre inntekter kan få fatale konsekvenser for sporten.
– Et bytteforhold
Rune Bjerke er professor ved Kristiania. Han sier at betydningen av å ha nok sponsorer er svært stor for hopplandslaget.
– Alle idrettsgrener i Norge er avhengig av sponsorer, og spesielt en hovedsponsor som står for en større del av inntektene, sier Bjerke.
Eksponering er et nøkkelord i denne sammenhengen. Sponsorene ser etter arenaer der de får vist fram logoen sin til flest mulig, og til riktig målgruppe.
– Samarbeidet i sponsing er på mange måter et bytteforhold. Sponsorene betaler for noe som skal gi dem fordeler.
Interessant nok?
I januar i fjor mistet hopplandslaget sin viktigste sponsor, LO.
Bjerke mener det er flere grunner til at akkurat hopp sliter med å få inn en erstatter.
– Sponsorer tiltrekkes av flere forhold. Utøverne må helst vinne og være suksessfulle. Samtidig stilles det i dag veldig høye krav til at profilene også bør være interessante utenfor idretten.
Det å vise fram sin livsstil gjennom for eksempel sosiale medier, er blitt svært viktig for at utøverne skal tiltrekke seg oppmerksomhet.
Dette har de ikke skjønt i tilstrekkelig grad i hoppsporten, sier Bjerke.
Daniel-André Tande er den av hopperne som har flest følgere på Instagram, med over 65.000. Til sammenligning har alpinisten Aleksander Aamot Kilde over 317.000 følgere på samme plattform.
– Hopp mangler profiler. Det er det bare å være åpen og ærlig på. Forbundet og apparatene rundt utøverne kan ikke lenger bare jobbe med dem som idrettstalenter. De må også utvikle deres kompetanse med media. Utøvere bør fremstå som positive, sjarmerende og brenne for idretten sin. De bør by på viktige og engasjerende historier. Se på Maren Lundby. Jeg vet ikke om hopplandslaget for herrer har skjønt det språket helt. Men vi må ta et forbehold om at bråket i leiren kan tynge utøverne og prestasjonene.
Seertall
Noe annet, som også er svært viktig for å tiltrekke sponsorer, er seertall.
Hopprenn sendes for det meste på Viaplay, men deler av den tysk-østerrikske hoppuka ble denne sesongen sendt på NRK.
Den mest populære sendingen på kanalen hadde 177.000 seere i gjennomsnitt. Dette tilsvarte en markedsandel på 34,9 prosent, opplyser de til KOM24.
I tillegg har antallet tilskuere som er til stede på hopprenn i Norge blitt mindre med årene.
– Nedadgående trend i både seertall på TV og tilskuertall gjør sporten mindre interessant for sponsorer, sier Bjerke.
Intern strid
De siste årene har hoppsjef Clas Brede Bråthen vært i flere konflikter med Skiforbundet.
Dette kan også ha påvirket omdømmet deres, tror Bjerke.
– Det kan hende at noen potensielle sponsorer ikke ønsker å bli assosiert med dem på grunn av alt kaoset. Mye negativitet og bråk kan gi et veldig dårlig utgangspunkt.
Kjernen i konflikten har dreid seg om penger, og hvordan de fordeles mellom de ulike grenene innad i forbundet.
Hver enkelt gren har ansvar for sine egne inntekter og utgifter. Noen funksjoner i forbundet er sentralisert, som for eksempel økonomiavdeling, arrangementsavdeling, administrasjon og kommunikasjon. Grenene betaler 10 prosent av sponsorinntektene sine for å opprettholde dette, skriver forbundet på sin hjemmeside.
De skriver også at alpinrenn for menn er klart mest verdt kommersielt sett. Hopprenn for herrer gir også store inntekter, men har også mange kostnader.
Vegard Arntsen, daglig leder i Sponsor Insight, er enig i det Bjerke sier.
– Sponsorer har mange alternativ og da er det lett å styre unna der hvor det til tider har vært en del støy. Samtidig er omdømmet til sporten bra i befolkningen. Men sponsorene og vi som er veldig opptatt av dette, glemmer kanskje ikke så fort, sier han.
Ikke bare suksess
Arntsen fremhever at selv med gode sportslige resultater, må det gjøres en jobb for å skape interesse blant sponsorer.
– Sportslig har hopp alltid gjort det greit. Det hender at de har en dårlig sesong, men da reiser de seg som regel sesongen etter. Men sponsing kjøpes ikke, det selges. Og man må jobbe aktivt.
Ekspertene er også enig i at hoppsporten mangler de veldig interessante profilene som tiltrekker seg oppmerksomhet utenfor hoppbakken.
– Selv de aller mest populære forbundene med enorme prestasjoner, blir ikke ringt ned etter en verdensrekord eller et VM-gull. Man må gjøre seg interessant.
– En utfordring
Arne Åbråten er markedskoordinator for hopp i Skiforbundet. Han svarer følgende i en e-post til ekspertenes uttalelser:
– Det er fint at det kommer fram meninger om vår idrett fra publikum og fra engasjerte fagpersoner, det setter vi pris på og det trenger vi. At vi mangler kommersielle inntekter og da også kommersielle samarbeidspartnere i vår sponsorfamilie er godt kjent, og selvfølgelig en utfordring for oss i hopp samt for hele Skiforbundet.
– Om vi ser på fakta rundt populære idrettsprofiler i Norge, for eksempel målinger fra Sponsor Insight eller kåringer av ulike titler, så har vi i Hopp synlige og engasjerte profiler som Maren Lundby til de mer ukjente. Vi i Hopp har fokus på å bygge ett lag; begge kjønn - alle utøvere/ alle støttefunksjoner, kanskje kan dette gjøre at noen av våre enkeltprofiler synes mindre. Samtidig blir vi målt og oppfattet som ett lag med godt samhold og sunne verdier på tvers av kjønnene – og det er for oss det aller viktigste.
