Man deler gjerne personlige data, så lenge man stoler på selskapet som samler de inn

Første gang jeg logget meg på internett må ha vært en gang omkring 1997, noen få år etter at Tim Berners-Lee fant opp World Wide Web. Fylt med lenker som lenket videre til relativt primitive sider, var det hele rimelig banalt, og det var nok få av oss som hadde noen anelse om hvor gjennomgripende dette «nettet» skulle forandre verden.

Knallhard kritikk fra Datatilsynet: - Norske myndigheter kommer ofte sent på banen

I dag er internettet og tjenestene det muliggjør noe de fleste tar for gitt. Nær sagt «alle» bruker det, og forståelig nok har derfor folk sine forventninger til teknologien endret seg, men på enkelte fronter har ikke nettet hengt med.

Størstedelen av internettet har inntil nylig vært styrt av en regelbok som er minst tyve år for gammel. Selv om reguleringer sakte, men sikkert kommer på banen, så er det likevel en grunnleggende del av nettet som krever vår oppmerksomhet. Digital annonsering – maskinen som får internettet til å fortsette å vokse og utvikle seg – trenger også en fornyelse.

Annonser og internett – et symbiotisk forhold

Vi har annonser å takke for nettet slik vi kjenner det i dag. Gjennom historien har reklame gjort all slags medieinnhold rimelig og tilgjengelig - fra det 20. århundrets avisinnovasjoner som bil og eiendomsseksjoner, til livsstilsmagasiner og sjangerunderholdning på TV.

Avtalen var i utgangspunktet enkel: vi tilkjennega oss som en del av en målgruppe, og annonsører kunne nå oss med annonser basert på sannsynligheten for at man var interessert i et gitt produkt. I retur kunne vi pleie våre hobbyer og interesser, og få økt kunnskap gjennom nye typer innhold.

Tech-gigantene har brukt 350 millioner på å påvirke politikere – til nå i år

Med internett kom en eksplosjon av innhold og muligheter – muliggjort av annonsører. Gjennom historien har biproduktet av reklame vært et større mangfold av innhold.

En fornyelse av annonsemodellen

I dag viser det seg at folk ikke lenger er fornøyd med denne balansen. Mange stritter imot annonser man opplever som påtrengende og invaderende ved å installere annonseblokkering eller surfe inkognito. Søk etter «måter å beskytte personvernet ditt på nett» har vokst med 150 prosent de to siste årene.

I Google intervjuet vi 7.200 europeere og fant at mer enn to tredjedeler av respondentene mente at mengden opplysninger som samles inn på nett gjør det vanskelig å hegne om personvernet. Bare én av fem følte at de hadde kontroll over hvilke personopplysninger som samles inn. To av tre var skeptiske til hvordan bedrifter bruker dataene i markedsføring.

Men det betyr ikke slutten for digital annonsering. Undersøkelsen fant også at folk aksepterer annonser, på noen betingelser. Man deler gjerne personlige data, så lenge man stoler på selskapet som samler de inn, er klar over hvordan dataene brukes og vet hva man får i retur.

For annonsører og teknologiselskaper bør ikke disse trendene sees på som et problem, men heller som en rettesnor for å lykkes. Ansvarlig databehandling er et positivt skritt mot et sunt digitalt samfunn. Ikke bare er personvern en grunnleggende rettighet, men i en verden bestående av konkurrerende plattformer, lukkede underholdningssystemer og annonsefrie tjenester er det avgjørende for nettets overlevelse.

Nye løsninger som setter personvern først

For å få til denne endringen, må vi tenke nytt om teknologien som det digitale annonesystemet er bygget på, som hovedsakelig stammer fra 1990-tallet. Vi trenger nye løsninger som setter personvern først – inkludert en fremtid uten tredjepartscookies.

For bedrifter vil det innebære en stor endring i tilnærming, og selskaper som Google kan, bør og skal gjøre det lettere for dem å tilpasse seg. Vi samarbeider med bransjen for å bygge nye løsninger. Folk får innsyn og full kontroll over hvilke data som deles til enhver tid, samtidig som annonsører ikke trenger å gå på akkord med kvalitet eller innhold.

Tydelige verktøy, tydelige retningslinjer

Det er ikke bare teknologien internett er basert på som er utdatert. Mye av reguleringene har også hengt bakpå inntil nylig. Vi er takknemlig for den klare styringen vi får fra myndighetene på en rekke områder nå – fra cookies til nettannonser, og personvern.

Ønsker radikale endringer i kommunikasjonen hos 113

Økt regulering fører naturligvis med seg økt engasjement, og vi kan forutse en og annen uenighet. Men det er aldri så galt at det ikke er godt for noe: myndighetene arbeider med å oppdatere «trafikkreglene» for internett – blant annet ved å nylig ha inngått en prinsipiell avtale om et nytt rammeverk som skal sørge for tryggere datastrømmer over Atlanteren. Det heier vi på.

Internettets fremtid

Utviklingen mot et mer personvernvennlig internett er til fordel for både folk flest, annonsører og teknologiselskaper.

Undersøkelsen vår viser at når folk vet at personvernet deres respekteres, reagerer de med økt tillit og interesse. De som føler at de har kontroll over dataene sine, har også dobbelt så stor sannsynlighet for å oppleve innholdet som relevant, og tre ganger større sannsynlighet for å reagere positivt på annonser.

For digital annonsering, og internettet som helhet, så er dette et vendepunkt. Vi får verktøy og regler, juridisk klarhet, retningslinjer og en dialog om reguleringer. Annonsering går en spennende fremtid i møte – en fremtid som setter personvern i førersetet.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.