Sigmund Clementz tror flere av oss har vært på TV under pandemien.

MENINGER:

Vil potteplantene dine se stilige ut på Dagsrevyen?

«Hundretusener av nordmenn har fått trening med å snakke inn i kamera. Nå er det på tide å løfte blikket.», skriver Sigmund Clementz.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Vi kan kanskje kalle det Teams-building, TV-fenomenet som har tiltatt de siste par årene:

Naboen din som plutselig dukker opp på NRK eller TV 2 i beste sendetid og snakker om slikt som R-tall som synker eller strømpriser som øker. Direkte fra hyttekontoret et sted i Rogaland eller en litt mørk kjellerstue som kanskje burde vært ryddet først. Den engasjerte mammaen på sidelinjen på G13-kampen har et yrke eller kunnskaper du ikke visste om, og opptrer som ekspert på en nyhetssending eller TV-fjes i en småartig spørrekonkurranse.

Tatt av vinden

Erfaringene mange har fått under koronaperioden med Teams- og Zoom-møter har gjort det enklere for TV-kanalene å intervjue såkalt vanlige folk, ordførere, fageksperter og kommunikasjonsmedarbeidere nesten når helst og hvor som helst.

Har du gredd deg, mobil med god 4G- eller 5G-dekning og noe fornuftig eller oppsiktsvekkende å si, er du klar for skjermen.

Jeg har mekket opp videostativ, lys og mobil med FaceTime i ly for sterk kuling bak det lokale forsamlingshuset til Jehovas vitner for å snakke om vær og vind. Unngikk at stativ og mobil gikk i bakken der det var storm i kastene.

Eller høflig bedt TV 2 Nyhetskanalen om litt bedre tid enn 20 minutter en tidlig søndags morgen for å gå direkte på lufta om «forsikring og sånt». Håret så ut som jeg deler frisør med Karius og Baktus, skjeggstubben var omtrent som Jørn Hoels midt på 80-tallet.

Noen ekstra minutter til basis hårpleie og barbering gjorde at programlederen slapp ei hand å holde i og å «åtvare sjåarane mot sterke scener».

Hvem bør snakke?

Selv om mange rundt om i bedrifter, fylkeskommuner og statlige etater har fått mengdetrening i å snakke på skjerm under korona, er det jo ikke sikkert at alle kan og bør vekke landet på TV-versjonen av «Nyhetsmorgen» på NRK.

De fleste virksomheter, verk og virker har gjerne noen retningslinjer om hvem som representerer dem og hvordan. Noen har faste talspersoner, gjerne med medietrening og -bakgrunn, andre slipper til fageksperter som kan dykke virkelig nedi detaljene. Hva som er best for henholdsvis mediene og virksomhetene, strides de lærde om.

Uansett om du er strategisk og medievant kommunikasjonsdirektør eller den i landet som kan mest om hvordan skjeggkre formerer seg, setter alltid TV-folkene pris på noen ting:

Du vet hva du snakker om, kan forklare det enkelt og vet at du må komprimere svarene dine ned til det nesten parodiske. Og så bør du ikke være altfor opptatt av detaljer. Er du i tillegg flink til å bruke gode eksempler og snakker mer levende enn en gangetabell, kan du nok regne med flere besøk i fjernsynsruta.

Samtalen i kottet

Tidligere måtte folk som skulle på direkte lufta inn til NRK på Marienlyst, besøke et distriktskontor eller inn i det lille «off tube»-studioet til TV 2. Relevans og aktualitet trumfer nå teknisk perfeksjon. ReportIT-appen for radio er standard for både NRK og P4. TV- og nettkanalene løser «talking head»-intervjuer via FaceTime, Skype og Teams. NRK har til og med laget sin egen videoløsning, som er befriende enkel å bruke.

Men det er én ting som skiller medievante personer fra den store hopen med to års erfaring fra Teams. Amatørene ser på skjermen mens de snakker, proffene løfter blikket, smiler og bruker mimikk, blåser i skjermen og ser rett inn i objektivet på toppen. Hysj, yrkeshemmelighet! Slikt kan skape grobunn for nye medietreningskurs.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Powered by Labrador CMS