– Kan jeg gi råd om offentlig kommunikasjon uten å selv bruke sosiale medier? Tja, skriver Heming Welde Thorbjørnsen i Kommunikasjonsforeningen.

MENINGER:

Den eneste kanalen som virkelig passer meg, er visst LinkedIn

«For meg personlig passer visst algoritmestyrte medier best som arbeidsverktøy og faglig inspirasjon, ikke underholdning og tidsfordriv», skriver Heming Welde Thorbjørnsen.

Publisert

Jeg trekker meg mer og mer unna sosiale medier.

Nå snakker jeg om meg selv som privatperson, jeg ser selvsagt nytten av sosiale medier som kanal for kommunikasjon, informasjon, PR, markedsføring og politisk påvirkning.

Men som privatperson blir jeg mer og mer trett av algoritmestyrte medier. Kanskje jeg ikke er flink nok til å vise algoritmene hva jeg faktisk er interessert i, eller for nøye med å holde personopplysningene mine private. Jeg får i alle fall ikke verken interessant eller relevant innhold servert.

Jeg var seint inne på Facebook, rundt 2010/11. Det var etter hvert Messenger-tjenesten som lokket meg til å bli værende, og det er den eneste funksjonen jeg fremdeles bruker. Det hender at jeg leser noe fra en eller annen venn eller "venn" hvis den ligger øverst når jeg åpner nettsiden eller jeg er tagget i en post. Mobilappen har jeg slettet.

Snapchat var jeg ganske tidlig med, men jeg var også rask til å legge det helt bort igjen. Jeg hadde jo Messenger, og jeg klarte aldri å like at meldingene forsvinner når du har sett dem. Jeg har ikke det behovet, tvert imot trenger jeg å kunne lese tilbake og huske om det var klokka 16 eller 18 jeg skulle møte noen. Sikkert flott for de fleste, passer ikke for meg.

Instagram brukte jeg svært aktivt som markedsføringskanal både som gründer og som digital markedsfører i andre selskaper. Ingen tvil om at det virker!

Men min personlige konto har jeg aldri røktet, så den gir meg bare selfies fra et tilfeldig utvalg av noen få jeg faktisk kjenner, og hen hel masse merkelige videoer fra skapere som Meta gjetter at jeg kanskje kan være interessert i. De gjetter feil.

TikTok var morsomt å prøve, men det er grenser for hvor lenge det er gøy å se syngende hunder, dansende politifolk og advokater som dirker hengelåser. Jeg forsøkte å pense meg inn på voksent og politisk innhold, men det er visst så kort vei fra LHBTQI-politikk til nynazisme at kvalmen steg raskere og raskere.

Jeg har tilsvarende erfaringer med Twitter og Reddit. Man skal i alle fall ikke beskylde meg for å ikke ha prøvd.

Den eneste kanalen som virkelig passer meg, er visst LinkedIn. Her får jeg relevant faglig innhold i feeden, jeg deltar i diskusjoner om tema som faktisk interesserer meg og jeg oppdager stadig nye stemmer innenfor #kommunikasjon og #PR som jeg har interesse av å følge.

For meg personlig passer visst algoritmestyrte medier best som arbeidsverktøy og faglig inspirasjon, ikke underholdning og tidsfordriv.

Kan jeg gi råd om offentlig kommunikasjon uten å selv bruke sosiale medier? Tja. Jeg har aldri vært SoMe-ekspert og har ikke mål om å bli det, men jeg sørger for å følge godt nok med til å ha grei oversikt over funksjoner og effekter.

Jeg vet hvem jeg skal henvise til av folk som er flinkere enn meg. Også kan jeg mye mer om en hel del andre områder.

———————————————-

Innlegget ble først publisert på LinkedIn, og er gjengitt i sin helhet med tillatelse.

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Powered by Labrador CMS