Medienes største problem er ikke Meta og Google, det er arroganse

Responsen fra Schibsted og Amedia på min kritikk av annonseproduktene de tilbyr norske annonsører forteller alt om hvorfor norske medier sliter. 

Å påstå at de leverer løsninger «i verdensklasse» er ikke bare feil. Det viser også en arroganse uten sidestykke. Annonseproduktene fra Amedia og Schibsted er ikke i nærheten av å være gode nok. Det er derfor norske annonsører velger dem bort.

I en debatt på Dagsnytt 18 nylig kritiserte jeg norske mediehus for å ha sittet med hendene i fanget i 18 år, mens konkurrentene og kundenes behov har utviklet seg. Jeg mener prosessen for å kjøpe annonser i norske medier i dag stort sett er den samme som for 40 år siden.

Full strid om annonse-løsninger: – Blir oppgitt

Verdensklasse

– Det viser mangel på både innsyn og kunnskap. Sammenlignet med internasjonale publisister er vi i verdensklasse, sier Amedias salgsdirektør Christian Thu til KOM24.

Thu har åpenbart ikke selv forsøkt å bruke løsningene han selger.

Han mener det er vanskeligere for norske mediehus å utvikle gode tekniske løsninger, fordi de må bruke ressursene på å lage god journalistikk. For ordens skyld: Schibsted rapporterte nettopp et overskudd på 741 millioner kroner i tredje kvartal, mens Amedia hadde et over skudd på 370 millioner kroner i 2022. 

De har penger å investere hvis de vil, og hvis de ikke klarer å utvikle det selv, finnes det flere norske selskaper som allerede har utviklet gode annonseløsninger.

Admarket og Vise

Schibsted har «selvbetjeningsløsningen» Admarket og Amedia har Vise. Jeg skriver selvbetjeningsløsning i anførselstegn fordi det i praksis bare er et webgrensesnitt hvor du kan gjøre noen valg for kampanjen og laste opp materiell. 

Det er ikke en selvbetjeningsløsning som lar deg følge opp og justere kampanjen din i sanntid, slik du er vant til fra Google og Meta. Det er bare den gode, gamle prosessen, hvor selgeren er erstattet av et skjema på nettsiden. 

Ja, du kan målrette på bosted, kjønn og alder, men ikke noe mer. Til tross for at Amedia skryter av hvor mange personlige detaljer de har om leserne sine i databasen, blant annet «…om de eier enebolig, har hytte, hva slags type bil de eier, om de har små barn og mye mer.» (Jeg kommer tilbake til GDPR.)

Schibsted og Amedia har gjort det vi innen digitalisering kaller «å sette strøm på papir».

Når materiellet er lastet opp og kortet ditt er belastet (minimum 500,- hos Amedia og minimum 3000,- hos Schibsted) er det bare å lukke øynene og håpe på det beste, for det er ingenting du kan gjøre før pengene er brukt opp.

De norske mediegigantene har åpenbart ikke forstått hva annonsører legger vekt på. De vil ha kontroll når de bruker pengene sine, slik at de får mest mulig verdi igjen for hver annonsekronene. 

Hos Google og Meta kan de følge utviklingen i sanntid, justere innhold, målretting og budsjett når de vil, stoppe kampanjer som ikke gir forventet resultat og øke innsatsen der hvor det går bra.

Hos Schibsted og Amedia har de ingen kontroll.

Pål Nisja-Wilhelmsen fra Nettavisen (Amedia) var forfriskende ærlig i Dagsnytt 18-debatten om hvorfor mediehusene ikke har laget bedre løsninger:

– For oss handler det om de store annonsørene, de store pengene, sa han.

Forbud mot politisk reklame på TV, men fritt fram på sosiale medier

GDPR

Amedia og Schibsted bruker begge legitim interesse som behandlingsgrunnlag når de samler inn data om oss, basert på hva vi klikker på og leser på en rekke ulike nettsteder. 

De bruker disse dataene til å vise målrettede annonser. De er det samme behandlingsgrunnlaget EU-domstolen sa at Meta ikke kunne bruke til det samme formålet. Hvorfor er det greit for Schibsted og Amedia, når det ikke er greit for Meta?

Personvernforordningen (Norges GDPR) gir oss blant annet rett til innsyn (Artikkel 15) i hvilke data de lagrer om oss og rett til å rette data som er feil (Artikkel 16). Hos Meta og Google er dette enkelt tilgjengelig via personvernmenyen. Slik er det ikke hos Schibsted og Amedia.

Du kan bestille en nedlasting av dataene dine via en knapp som er godt skjult hos Schibsted og en epost-adresse (kundeservice@aid.no) som er godt gjemt under punkt 11 i Amedias personvernerklæring.

Etter å ha bestilt nedlasting av dataene dine er det bare å smøre seg med tålmodighet, for det tar både dager og av og til uker å få svar. Da får du en haug med regneark, som selv for en dreven nerd er vanskelige å forstå. Hvordan jeg kan kreve retting av opplysningene er jeg fortsatt usikker på.

Jeg er ikke jurist, men jeg er ganske sikker på at dette ikke er i tråd med kravene i Personvernforordningen. Jeg håper Datatilsynet kjenner sin besøkelsestid, og tar seg en tur innom «tech-gigantene» i Akersgata. 

For ordens skyld: Ståle Lindblad har jobbet som frilanser i KOM24 tidligere.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Famler digitale markedsførere i blinde?