Har partiene råd til å miste en hel TikTok-generasjon av potensielle velgere?, spør Christian A. Schjelderup.
Foto: Privat / Unsplash
MENINGER:
TikTok: En plattform med politikk, men uten politikere?
«Denne uken kom nyheten: Departementene og Stortinget forbyr TikTok på tjenestetelefoner, og samme beskjed får folkevalgte i flere av landets kommuner. TikTok, som var en av suksessformlene fra det danske valget i høst, er nå i hardt vær i Kongeriket Norge», skriver Christian A. Schjelderup.
Facebook, Instagram, Snapchat, YouTube, Twitter, LinkedIn og TikTok – listen over sosiale mediekanaler som politiske partier og kandidater bruker er lang.
TikTok har tatt verden med storm. Appen er omstridt, den er kinesisk og den har ekstrem vekst i antall nye brukere. Også her i Norge.
Suksessformel i Danmark
Ifølge
Ipsos SoMe-tracker for fjerde kvartal i 2022 har 30 prosent av nordmenn profil på TikTok, og nesten 60 prosent av alle mellom 18-29 år bruker kanalen daglig. Samtidig bruker nesten en tredjedel av alle mellom 30-39 år TikTok hver dag, og også generasjonen over ser ut til å komme etter i et forrykende tempo.
I høstens valgkamp i Danmark ble
TikTok trukket frem som en av suksessformlene bak tredoblingen av det politiske partiet Liberal Alliance sitt valgresultat.
Her hjemme skapte justisministeren trøbbel for seg selv i høst da hun installerte appen på tjenestetelefonen. Og i mars kunne TikTok annonsere at de
inngår en avtale med Green Mountain, Norges største datasenteranlegg.
En trussel for demokratiet?
Torsdag denne uken besluttet Stortinget at appene TikTok og Telegram ikke tillates på enheter med tilgang til Stortingets systemer. Beslutningen kommer i etterkant av at Justisdepartementet fraråder TikTok på tjenestetelefoner i departementene, og like bak har både Bergen og Oslo kommune fulgt etter.
Barn og ungdom
bruker oftere sosiale medier for å få med seg nyheter enn de bruker fjernsyn. Snapchat, TikTok og YouTube er de tre mest populære tjenestene når barn og unge konsumerer nyheter i sosiale medier.
Her i landet har både NRK, VG, TV 2 og Dagbladet lansert nyhetssendinger på TikTok, spesielt rettet mot unge. Samtidig viser studier fra tiden etter Russlands invadering av Ukrainia at TikTok
tillater Kreml-propaganda i Russland, og at TikTok
ikke viser krigen til brukere i Russland.
Med så store farer for desinformasjon og falske nyheter – er TikTok en reell trussel mot demokratiet?
TikTok som valgkampfikser
At utenlandske krefter har hatt ønsker om å påvirke politiske valg er dessverre ingen nyhet. Både russiske og kinesiske myndigheter har blitt anklaget for å påvirke vestlige valg, og en rapport fra 2020 konkluderte med at russiske myndigheter påvirket valget i USA i 2016.
Selv om Forsvarets forskningsinstitutt i 2022 viser til at det ikke finnes tegn til utenlandsk påvirkning av 2021-valget i Norge, så ble det avdekket at utenlandske aktører er aktive i å forsøke å påvirke nordmenn gjennom desinformasjon.
Forskere ved New York University
testet høsten 2022 om ulike sosiale medier oppdager og tillater feilinformasjon om det amerikanske mellomvalget.
Resultatene var sjokkerende, og hele 9 av 10 annonser med feilinformasjon ble godkjente. Annonsene inneholdt blant annet feil valgdato, falske påstander om krav for å stemme – og en retorikk som fraråder folk fra å stemme.
TikTok kom verst ut av alle plattformene, og godkjente flere falske annonser enn både Facebook og YouTube. Hvorfor er dette bekymringsverdig? Jo, for TikTok har nemlig totalforbud mot politiske annonser.
Bør få honnør
Selv om TikTok har økt ressursbruken for å fjerne politiske annonser, så stikker det ingen kjepper inn i det organiske hjulet. Det er nemlig slik at organisk innhold, altså innhold som ikke kategoriseres som annonser, fint kan være av politisk karakter på TikTok.
Det vet både virksomheter og politikere å utnytte, og mulighetsrommet for påvirkning er fremdeles helt enormt stort på TikTok.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl har vært i hardt vær etter at hun brukte TikTok på tjenestetelefonen, men om man setter sikkerhetsaspektet til side, bør hun få honnør for initiativet. Det er nemlig kun et fåtall politikere som har tatt de unges tilstedeværelse på TikTok på alvor, og aktivt bruker kanalen for å minske avstanden til helt vanlige folk.
Har partiene råd?
Partiene på Stortinget jobber i disse dager med å finne ut hva hvordan de skal håndtere bruken av TikTok før valgkampen starter. Målet er å komme frem til et sett med felles retningslinjer
som alle partier kan leve med.
Vi står altså i en situasjon hvor de unges foretrukne kanal i sosiale medier i praksis skal blokkeres for bruk av våre folkevalgte.
Hvordan vil de politiske partiene balansere sikkerhetsaspektet opp mot mulighetsrommet for å kapre nye velgergrupper på TikTok.
Har partiene råd til å miste en hel TikTok-generasjon av potensielle velgere? Og hvem vil da bli avsendere av politiske budskap i en kanal helt uten politikere?
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
